– Vi shopper for å dempe dødsangst

– Det ligger i menneskets natur at andre mekanismer som fornekter døden, fyller hullet religion har etterlatt seg, sier Sheldon Solomon, professor i psykologi ved Skidmore College.

Vårt Land skrev lørdag om hva det har å si for samfunnet om et menneske dør på institusjon eller hjemme. Å bevitne den siste etappen i et annet menneskes liv, kan faktisk gi erkjennelse og vekst for alle involverte, mener professor emeritus og sykepleier, Liv Wergeland Sørbye.

Når vi oppsøker døden, er det likevel som regel på et sykehus, eller en begravelse: Døden er best når den holdes ute av sinn og syne.

LES MER: Vil ta utgangen på livet hjem igjen

Frykten for å dø

– Institusjonaliseringen av døden er et utrykk for et ønske om å holde den på avstand så lenge som mulig, mener Espen Gamlund, som er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og forsker på døden.

Et velkjent argument som er ment å dempe dødsangst er avledet av den greske filosofen Epikur. Vi trenger ikke å frykte døden, mente han: «Der hvor døden er, der er ikke du. Der hvor du er, der er ikke døden». Gamlund er derimot uenig.

– Når jeg tenker på døden tenker jeg på hva jeg går glipp av dersom jeg dør for tidlig. Å tenke på døden, fyller en med sterk frykt, sier han.

Filosofen argumenterer for at det finnes tre varianter av dødsfrykt: Frykten for å bli syk, ledsaget av en smertefull og vond prosess frem til dødsøyeblikket. Frykten for å forsvinne fra verden. Frykten for å miste noen vi er glade i.

Gamlund åpner likevel for at dødsfrykten kan dempes når vi blir eldre.

– Vi har jo uttrykket mett av dage, men jeg tror at jeg kommer til å leve ganske lenge med denne frykten, sier han.

Dødsviten

Den jødisk-amerikanske kulturantropologen Ernest Becker ga i 1973 ut boken The Denial of Death. Antropologen mente det var to ting mennesket kunne vite sikkert: Vi er alle født, og vi skal alle dø.

Mennesket, skrev han, er det mest intelligente av alle vesener med evnen til å tenke abstrakt og symbolsk. Vi kan for eksempel forestille hos ting som ikke eksisterer, for å så lage dem. På samme tid, mente antropologen, er mennesket biologisk sett ikke mer varige eller betydningsfulle enn frosker.

– Ironisk nok er et utilsiktet biprodukt av vår intelligens at vi fra tidlig alder innser at vi kan dø når som helst av hva som helst, forklarer Sheldon Solomon.

LES MER: Prest på ­ dødens terskel

Eksistensiell angst

Beckers hypotese var at kunnskapen om at vi kan og skal dø fremkaller en eksistensiell angst, som er så lammende at vi i utgangspunktet ikke burde klare å komme oss opp av sengen om morgenen. For å takle den eksistensielle angsten omfavner derfor mennesket ulike kulturelle verdenssyn som tjener som en beskyttelse mot dødsangsten.

– Verdenssynene gir oss en følelse av at livet har en mening, at vi har en verdi, og at vi kan oppnå udødelighet gjennom et etterliv, sier Solomon.

Ikke-religiøse finner andre former for udødelighet gjennom hva Becker kalte for symbolsk udødelighet.

– Dette kan man oppnå for eksempel gjennom en stamme eller nasjon eller barn og barnebarn, sier Solomon.

Fornektelsen

Beckers teori om dødsangst ble senere fulgt opp av en gruppe amerikanske eksperimentelle, psykologer, en av dem var Solomon. Teorien de utviklet går i dag under «Terror Management Theory (TMT)». I over tusen studier har forskerne utført tester av Beckers teser.

Psykologen viser til filosofen Friedrich Nietzsche, som kjent mente at Gud var død som følge av troverdighetstapet utløst av moderne vitenskap. Nietzsche mente likevel at det var en villfarelse å tro at mennesket ville ende opp som ikke-religiøse, rasjonelle vesener.

Solomon tror at i takt med at Gud og troen på et etterliv har forsvunnet i vesten, har det blitt erstattet med andre måter å fornekte døden på. Psykologen trekker frem den danske filosofen Søren Kierkegaard, som skrev at vi reduserer angst ved å berolige oss selv gjennom det trivielle. Vi bruker for eksempel i dag mye tid på Facebook, Twitter, eller å shoppe.

– Våre studier viser at dersom man blir minnet om døden, shopper vi mer og deltar i samfunnsdestruktiv atferd, sier han.

Ifølge Salomon har forsøk vist at amerikanere som blir minnet om døden, blir mer tilbøyelige til å stemme på Trump. Andre velger å følge karismatiske ledere, eller blir trukket mot populisme.

– Problemet er at dagens reaksjoner mot dødsangsten er ineffektive. De er som et tynt slør.

LES MER: Døden og romanen

Flukten i det trivielle

Hvis det er slik at dødsangsten er en av årsakene bak flere av verdens store problemer. Hvordan kan vi da kvitte oss med den?

– Vi foreslår ikke at vi kan, eller burde kvitte oss med dødsangsten, mener Solomon.

Ifølge ham er mennesket et produkt av evolusjonen og er fra naturens side designet for å dø. Isteden viser han til den eksistensielle filosofen Rollo May som argumenterer for at dødsangst kan få frem det beste i oss.

– Å bli minnet om døden kan også gjøre oss mer altruistiske og hjelpsomme, sier Solomon.

En ting er han likevel sikker på:

– Hvis det fortsatt skal være mennesker i de neste hundre årene, må vi lære oss som kultur hvordan vi skal respondere til det uunngåelige: Døden.