– Vi må huske å være der lenge nok

– Sjokkfasen har begynt å legge seg, og nå kommer det sorg og smerte. Sorg er krevende arbeid. Vi må være gode medvandrere, sier Erling Kopperud, prost i Vesthordland prosti.

Det var fredag at et helikopter med tretten mennesker ombord styrtet ved Turøy i Hordaland. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn, Flesland.

– Alene med sorgen

Kopperud forteller at første fase av prestearbeidet ble ivaretatt av Sjømannskirken.

– Men nå går vi inn i en fase der de lokale prestene blir en del av kommunenes kriseteam.

LES KOMMENTAREN: «Solberg gir et viktig signal»

Han understreker at sorg er en individuell prosess og at prestene fokuserer på de ulike behovene familiene har.

– Nå er det sterkt fokus på å hjelpe, men vi må huske å være der lenge nok. Mange mennesker i sorg blir overlatt for mye til seg selv med sorgen sin etter den første fasen, sier Kopperud og fortsetter:

– Vi har vært for lite flinke til å følge opp over lengre tid. For selv om livet går videre for de rundt, kan mange fortsatt stå i sorgen.

– Aldri kompetente nok

Prosten sier at prestene har en viss erfaring med slike situasjoner, siden de er vant til å gå rundt med dødsbudskap.

– Men vi blir aldri fullt ut kompetente til å møte det tragiske. I tiden fremover handler det om å være medmennesker. Det gjelder oss alle, ikke bare prestene. Vi må møte de behovene menneskene har, uten å trenge oss på, sier Kopperud.

– Én person som hadde vært i en lignende ulykke rådet de pårørende til å ta imot den hjelpen som naboer, venner og kjente vil gi.

Kopperud sier det kommer tanker om tro, vantro og tvil når katastrofer inntreffer.

– Men menneskene vi møter er sårbare, så vi er forsiktig med å trekke inn troen. Vi må vise omsorg for mennesker i nød.

Han sier det ble en spesiell helg.

– Både sorg og glede presset på, siden det også ble arrangert konfirmasjon i lokalsamfunnene denne helgen.

– Dette er brutalt

Sjømannskirken er ansvarlig for prestetjenesten på norsk sokkel, i tillegg til at de har en egen beredskapsavtale med Statoil. Fredag klokken 13 kom beskjeden om behov for bistand. To prester ble sendt til oljeplattformen Gullfaks og to til mottakssenteret. Lørdag ble antallet økt, slik at det er totalt fire prester på Gullfaks.

– Ingen er uberørt. Dette er brutalt. Våre prester opplever en sterk nærhet til hendelsen. De både arbeider på plattformene og tar selv helikopter frem og tilbake, sier Asbjørn Vilkensen, utenlandssjef i Sjømannskirken.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Vi kommer aldri med budskap om tro i samtaler med berørte. Vi må være vare for hva deres behov er. Dersom spørsmål om tro dukker opp gjelder det å være klok i samtalene. Det betyr å ikke vare så opptatt av svarene, men isteden være medmennesker med de som lider.

Forbønn og lystenning

Han sier fokuset på plattformen først og fremst dreier seg om strukturert gjennomsnakking.

– Vi skal være hjelpere og møte mennesker som føler på uttrygghet, fortvilelse og smerte. Det viktige er at de berørte har noen rundt seg, og får mulighet til å snakke eller være stille.

Vilkensen synes det er bra at det er blitt mer oppmerksomhet på at barn både må sees og få anledning til å bearbeide inntrykk.

– Selv om vi øver på å vise omsorg for pårørende er virkeligheten ofte verre, men det hjelper noe å være forberedt

Søndag ble det arrangert minnemarkering på Gullfaks, noe Vilkensen mener gjør godt for fellesskapet.

– I tillegg ble dette markert med forbønn og lystenning på alle Sjømannskirkene verden over.