Klima

– Vi må få en reparasjonskultur

Ting vi kjøper skaper 80 prosent av klimautslippene fra våre hverdagsliv. Eldad Homola fikser ødelagte smarttelefoner på 15 minutter.

Vi får gjerne høre at vi må spare på dusjing, oppvarming og bilkjøring. Vi tenker kanskje ikke like mye på at den største miljøbelastningen kommer mer indirekte, fra å produsere varene vi kjøper. Ifølge en ny analyse står varene for 80 prosent av utslippene fra livene vanlige mennesker lever.

– Vi må få en reparasjonskultur, sier Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender.

LES OGSÅ: – Bedrifter ser at de er nødt til å tenke miljø

Sette ned skatten

Han mener at myndighetene bør gjøre det mer lønnsomt å drive med reparasjoner. I dag betaler en bedrift som tilbyr reparasjoner, både arbeidsgiveravgift og moms. Hermstad mener at det blir en dobbeltbeskatning.

– Varehandel slipper billigere unna. Det vil være en viktig del av et grønt skatteskifte å gjøre bruktforretninger og reparasjoner mer gunstig, sier han.

Hermstad mener at momsreformen som kom for noen år siden og tjenester hardere, er feil politikk.

LES MER: Nordmenn kutter ut rødt kjøtt

Ekspressreparatør

Eldad Homola har gjort det til levebrød å reparere Apple-telefoner i ekspressfart gjennom selskapet Digitize i Oslo. Bedrifter som ønsker hans hjelp tar kontakt, og han kommer på dagen. Hvis glasset på telefonen er knust, tar det Homola 15-20 minutter fra han får smarttelefonen i hendene, til den er reparert og ser ut som den var ny. Hos enkelte store selskaper er han der faste dager og tar de telefonene som har fått en trøkk siden sist.

– Dette er gjerne folk i posisjoner som trenger telefonen straks. De ønsker ikke å sende den fra seg, sier Homola.

Han kjøper originaldeler direkte fra Foxconn, som også leverer deler til Apple. Hva prisen er kommer an på hvilke avtaler Digitize har med bedriften. Å skifte fronten på en Iphone 6 koster rundt 2.000 kroner, inkludert Homolas sykkeltur fram til bedriften.

Homola støtter forslaget om å skattlegge reparasjoner mindre.

– Hvis noe du har kjøpt blir ødelagt, skulle det ikke være slik at det koster like mye å reparere som å kjøpe nytt. Folk synes ikke de har noe valg. Selskaper tar ikke telefonen. Selv om det er forsikring på telefonen, koster det mye å sende den til service, sier han.

LES OGSÅ: Dropper oljen i stor energimelding

Vann og klimagasser

Forskere ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) har vært med på analysen som viser at varene vi kjøper skaper det største klimatrykket fra folks liv. Forskerne har også vurdert forbruket av vann, som er en knapp ressurs på verdensbasis, om ikke akkurat i Norge.

Diana Ivanova bruker overfor tidsskriftet Gemini nettopp vannforbruk som et eksempel. Hvis målet er å kutte eget vannforbruk, vil noen prøve å bruke oppvaskmaskinen mest mulig effektivt eller ta kortere dusjer. Det er en god idé, men en tankevekker er at det kreves over 15.000 liter vann for å produsere én kilo storfekjøtt. En kilo sjokolade krever 17.000 liter vann. Ifølge analysen bidrar mat til 11 prosent av de globale klimagassutslippene, men står for 70 prosent av vannforbruket og 48 prosent av arealbruken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Strengere

Hermstad mener at det er mye som kan gjøres for å bruke ressursene bedre.

– Å skattlegge CO2 er en kamp vi ikke kan gi opp. Hvis vi hadde fått til det, ville kinesiske produsenter også måttet betale for utslippene sine.

Framtiden i våre hender mener at myndighetene er nødt til også å si at forbruket må bremses.

– Det er på tide å sette ned foten for det perspektivet at forbruket vårt skal øke og at alt som bidrar til vekst i bruttonasjonalproduktet er bra, sier Hermstad.

Han håper at EU-landene blir enige om regler som stiller krav til bransjene om at produkter må ha en viss levetid, og ønsker seg bedre ordninger for å resirkulere materialer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima