Politikk

– Vi må bore for å se

Olje- og energiministeren avviser at regjeringen risikerer å kaste over hundre milliarder av skattebetalernes penger i sorte hull i Barentshavet.

Anders Bjartnes advarer i sin nye bok Det grønne skiftet. Stans Norges veddemål mot klimapolitikken mot at Norge gjennom oljeskatteordningen kan komme til å støtte leting etter olje i Barentshavet som den ikke får noe igjen for.

Verdens naturfond, WWF, beregnet i fjor at staten kan komme til å bidra med 126 milliarder kroner til selskapers leting etter olje i Barentshavet.

– Det regnestykket er helt absurd. Boring koster penger, men det er selvfølgelig sånn at hvis selskapene ikke tror de finner noe, vil de ikke bruke penger til å bore videre, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Veddemål

Bjartnes synes at Norge skal bygge ut lønnsomme oljefelt som Johan Sverdrup i Nordsjøen. Det han stiller store spørsmål ved, er Barentshavet.

Regningen der angår ikke bare norske selskaper, men også staten, understreker han.

LES OGSÅ: Kirkeledere refset Statoil, men har aksjer selv

Den norske staten betaler 78 prosent av kostnadene når selskaper leter etter olje og går med underskudd. Når selskapene tjener penger, tar den norske staten 78 prosent av overskuddet i skatt.

Både denne ordningen og hele oljeskattesystemet bør gjennomgås nå som norsk oljeeventyr heller skal bygges ned enn å vokse, mener Bjartnes.

– Anders Bjartnes mener mye fornuftig blant annet om behovet for å bygge ut fornybarindustrien videre. Men om oljeskatt mener han ting som er ganske langt unna det jeg mener det er belegg for, sier Lien.

Han viser til at oljeskattemodellen bygger på at ressursene tilhører det norske folk. Derfor må selskapene betale en ekstraskatt på 50 prosent fordi oljeressursene regnes som en type arvesølv for folket.

I tillegg betaler selskapene vanlig selskapsskatt på 28 prosent. Det blir til sammen 78 prosent. Men når selskapene bare har utgifter og ikke inntekter, har de mulighet til å skrive av utgiftene på skatten. Da slipper de skatt av 78 prosent av kostnadene sine.

– Selvfølgelig må oljeindustrien ha rett til å skrive av kostnadene sine. At dette må gå begge veier, gjelder all industri i de vestlige landene. Dette er en modell som har tjent oss godt, sier Lien.

Tilpasser seg

Lien vil ikke si at det er grunn til å være urolig over at regjeringen har åpnet 57 felter i Barentshavet for oljeleting.

– Det er så rart med alle disse som hevder at Barentshavet blir ulønnsomt. Det er umulig å si før man vet hvor store ressursene er. Ingen vet, fordi vi ikke har boret der enda.

LES OGSÅ: Kinesisk storsatsing kan ødelegge for afrikanere

Han understreker at oljeskattemodellen er laget for å takle både høy og lav oljepris.

– Det ville ikke vært en klok strategi om oljeskattepolitikken svingte opp og ned basert på hva oljeprisen er.

Lien mener at det langt på vei er en fordel om oljeprisen ikke går over 100 dollar fatet igjen, slik eksperter anslo fredag.

– Ingen er tjent med så høy oljepris. Det la en demper for verdensøkonomien. Det gjorde også at vi i norsk petroleumsindustri tillot oss noen vaner som drev kostnader veldig høyt opp. Vi må forberede oss på at oljeprisen blir lavere enn den var, men fortsatt vil skape store verdier, sier han.

Fornybart

Bjartnes skriver om hvordan Norge kan satse mer på fornybar energi. Lien sier at verden blir nødt til å utvikle mer bærekraftige energisystemer, og at fornybar energi vil spille en større rolle enn i dag.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Olje- og energiministeren understreker at han på to år har gitt konsesjoner som dobler kapasiteten til å overføre fornybar energi fra Norge til Europa med 2.800 megawatt.

– Her er det vanskelig selv for Anders Bjartnes å være veldig kritisk til meg, sier Lien.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk