‘Vi lar oss ikke skremme’

– Vi skal tørre å gå på konserter og festivaler og glede oss denne sommeren også, sier statsminister Erna Solberg, etter terrorangrepet som tok livet av minst 22 mennesker på en Ariana Grande-konsert i Manchester mandag kveld. Dermed oppfordrer hun det norske folket til ikke å la seg skremme av terroren som på nytt har rammet Europa.

«Vi lar oss ikke skremme» ser ut til å være budskapet som blir gjentatt fra statsledere og ministre hver gang terroren rammer (se egen sak). Samtidig oppjusteres beredskapen i Europa, som følge av terrorfrykt.

Her hjemme ble for eksempel sikkerheten høynet på 17. mai.

LES MER: Politikere: Frykten må ikke vinne 

LES OGSÅ: IS tar på seg ansvaret

Terrorfortellinger. – Det er en ekstremt krevende oppgave å være statsleder og øverste myndighet når man blir rammet av terror, sier Trygve Svensson, forsker ved Universitetet i Bergen.

Svensson, som blant annet forsker på krigsretorikk og konfliktløsning, mener politikere har støttet seg til to ulike «rammefortellinger» for å forstå terror, etter angrepet mot tvillingtårnene i New York 11. september 2001.

– Man kan enten forstå det som en kriminell handling utført av et eller få individer som er tilknyttet en marginal gruppe. Eller man kan forstå det som at man står overfor en sivilisasjonskrig, sier Svensson, og legger til at fortellingen man velger kan ha enorme implikasjoner. Han trekker fra George W. Bush og Jens Stoltenberg som to motpoler i moderne tid.

– Både Bush og Stoltenberg var opptatt av handling etter henholdsvis 11. september og 22. juli-terroren. Bush sitt budskap var 'enten er du med oss eller så er du med terroristene'. Det ble opptakten til to kriger. Stoltenbergs budskap var 'mer åpenhet, mer demokrati', sier Svensson.

LES MER: Angriper vestlige verdier 

– Må si det. Uansett hvilken fortelling politikerne støtter seg til, mener Svensson de ikke har noe annet valg enn å betrygge samfunnet om at de ikke lar seg skremme av terror.

– Myndighetene har en viktig oppgave med ikke å spre unødig frykt i et samfunn. Frykt er en kraftig følelse. Det lammer samfunnets evne til å fungere normalt og kan sette i gang mange uante konsekvenser. Derfor er det veldig forståelig at man legger vekt på budskapet om at vi ikke er redde, sier retorikkeksperten.

I tillegg til å dempe frykten er det viktig at politikerne viser handling, forklarer Svensson. Å sperre gatene med lastebiler på 17. mai viser at politikerne tar terrortrusselen på alvor.

LES OGSÅ: De oppnår det de vil

Ikke redde. – Terror gjør ikke folk redde. Frykten for terror er liten, og den øker ikke.

Konklusjonen formuleres av førsteamanuensis Katharina Wolff ved Universitetet i Bergen (UiB), som forsker på sosialpsykologi. Siden 2004 har hun og UiB-kollega professor Svein Larsen årlig spurt om folk frykter terror.

– Svarene er svært stabile, år etter år. Folk frykter ikke terror, sier Wolff, og utdyper:

– Samtidig, når vi spør om det var tryggere før, svarer folk ja. Det er dette man kaller for «rosy retrospection» – noe som betyr at folk tror de var mindre bekymret for terror før, men de er like lite bekymret som alltid.

Wolff er medlem av forskningsgruppen Social Cognitive Studies in Tourism ved UiB, og jobber særlig med risikooppfatning og bekymring for terrorisme.

– Vi har siden 2004 bedt store utvalg fra forskjellige land om å rate terrorrisikoen i forskjellige land i Vesten inklusive Norge, og bedømmingen av den har ikke endret seg.

Respondentuniverset til Wolff og Larsen inneholder 10.000 personer fra 89 land.

LES OGSÅ: Terrorfrykt gir ja til mer overvåkning

Ensom terrorist. Når hun ser tilbake på nordmenns oppfatning av terrorrisikoen i Norge, så er den svært stabil over mange år. Unntaket er året 2012, et år etter Anders Behring Breiviks angrep på Oslo og Utøya. Da viste undersøkelsen at folks forventning til nye terrorangrep avtok. I følge Wolff kan en mulig forklaring på dette være at Breivik var en ensom ulv; det var ingen terrororganisasjon bak ham – og at «folk muligens tenker at lynet slår aldri ned to ganger samme sted».

Kjenner godt. – Men reiselivsnæringen melder om turistsvikt i Tyrkia, de mange terrorangrepene i landet gjør at turister ikke våger reise dit – er ikke dette et utslag av terrorfrykt?

– Vår forskning forteller at folk føler seg trygge på steder de kjenner godt. Når det eneste man forbinder med et land, er terrorangrep, ja, så kan det hende mange la være å reise. Men når man kjenner et reisemål godt, og gjerne har vært der flere ganger, så holder folk fram med å reise dit, selv etter terrorangrep.