Nyheter

– Vi har ikke sittet på en bunke Giske-historier som vi har latt være å gå ut med

Pressens avsløringer om varsler mot Trond Giske, skyldes ikke endrede holdninger i pressen, men hos kildene, hevder redaktører.

– I lys av hele situasjonen er det naturlig å spørre hvorfor dette ikke er tatt tak i før. For noen av sakene som nå omtales, ligger noen år tilbake i tid, sier Kjetil B. Alstadheim.

Han er politisk redaktør i Dagens Næringsliv (DN), som først avslørte at Arbeiderpartiet var blitt varslet om uønsket seksuell oppmerksomhet fra nestlederen. Den siste uka har Ap fått stadig flere varsler om Giske. Særlig DN og VG har fulgt opp med artikler.

– Varslene er alvorlige, og jeg har kommet med en veldig tydelig kritikk av nestlederen, sa Jonas Gahr Støre til Aftenposten og resten av pressen fredag morgen.

Avsløringene kommer etter at #metoo-kampanjen slo innover Norge. Men hvorfor kom ikke disse historiene fram før?

LES OGSÅ: SV er den store vinneren på ny måling

#metoo og privatliv

Alstadheim i DN ser to mulige forklaringer:

• Norsk presse har en «høy terskel for å gå inn i det som oppfattes som privatsfæren».

• #metoo-kampanjen har «skapt en ny åpenhet om uakseptabel oppførsel» og større forståelse for at det er viktig å gripe fatt i slik oppførsel.

– Media må rette søkelyset mot det som grunnleggende sett er maktmisbruk, sier Alstadheim.

Fortsatt er det lite som er kjent om det konkrete innholdet i varslene som har kommet inn om Giske, melder NTB.

Torsdag kunne imidlertid VG fortelle at et av varslene kom fra en Fafo-ansatt. Han fortalte at den da 45 år gamle næringsministeren hadde lagt an på den 21 år gamle datteren hans, som jobbet som servitør under forskningsinstituttets sommerfest. Hun opplevde det som ubehagelig.

Fredag meldte NRK at en AUF-er hadde trukket seg fra politikken på grunn av uønsket seksuell oppmerksomhet fra Giske. Onsdag denne uka skal hun ha varslet partiledelsen om episodene som lå «flere år tilbake i tid».

LES OGSÅ: «Trist julegave til sentrumspartiene»

DN: Kjente ikke til sakene tidligere

– Har pressen vært for forsiktig med å gå inn i varsler av typen Giske nå får mot seg, Alstadheim?

– Det er jo ikke sånn at noen i redaksjonen har sittet på en bunke med historier som de har valgt ikke å gå ut med. De sakene vi skriver om nå, har ikke vi kjent til tidligere. Jeg tror dette kunne ha blitt en sak også den gang, hvis varselet var kommet. Nettopp fordi det handler om maktmisbruk fra en statsråds side, sier DN-redaktøren, som legger til:

– #metoo-kampanjen har senket terskelen for å si ifra, men også økt bevisstheten om betydningen av å dekke sånne saker. Time Magazine kåret folkene bak #metoo-kampanjen til årets navn. Det tyder på at det er en stor sak internasjonalt, som har ført til en holdningsendring.

– Du mener det mest er kildenes terskel for å varsle, ikke medias blikk, som har endret seg?

– Jeg tror veldig mye handler om terskelen for dem som har opplevd ubehageligheter. Mange har jo opplevd det som skamfullt å snakke om. Var det egentlig min skyld, har de kanskje spurt seg. Et eksempel er prestestudenten vi fortalte om i DN, som lurte på om hun hadde hatt på seg for utringet tøy.

LES OGSÅ: Solberg om regjeringsforhandlingene: – Vet ikke om vi kommer i havn

Beklagelse og refs

Torsdag kveld beklaget Trond Giske i NRK Dagsrevyen at han «har opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig».

– Jeg tror nok at jeg må innse at jeg ikke har vært min oppførsel og rolle bevisst nok. Det kan dreie seg om ulikheter i maktforhold eller aldersforskjell, eller det kan dreie seg om sosiale sammenhenger med mye alkohol, sa Giske.

Onsdag kveld var han blitt kalt inn på teppet av Jonas Gahr Støre. Der hadde han gjennomgått varslene sammen med Ap-lederen og partisekretær Kjersti Stenseng. I en pressemelding torsdag sa Støre at gjennomgangen viste at Giske hadde opptrådt kritikkverdig, skriver DN.

Reaksjonen overfor nestlederen kommer etter en «samlet vurdering», og etter at partiledelsen både har lyttet til varslerne og hørt Giskes versjon, sa Støre til NTB torsdag. I et telefonmøte med sentralstyret og fylkeslederne torsdag kveld, var det ingen som krevde Giskes avgang.

Det gjorde derimot Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, fredag morgen og gjentok budskapet i Aftenposten seinere på dagen. I NRKs Politisk kvarter fikk hun støtte fra Vårt Lands politiske redaktør, Berit Aalborg.

– Giske har ikke mye å gå på, sa Støre til pressen fredag morgen.

Både Giske og Støre sier at det kan komme flere varsler i tiden fremover.

LES OGSÅ: Er vi ærlige om hvorfor vi setter folk i fengsel?

VG: Først nå vi har fått konkrete opplysninger

– Det er nå vi har fått konkrete opplysninger. Hadde vi fått de opplysningene tidligere, ville vi kjørt sakene, svarer VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken, på spørsmål om hvorfor avsløringene først kommer nå.

– Så er det logisk å tenke seg at vi får den informasjonen, fordi vi har hatt #metoo-kampanjen og samfunnet er opptatt av det. Jeg tror de som varsler opplever at det er større rom for å si ifra nå.

– Tror du mest det ligger der, eller er det noe som har skjedd med medias blikk?

– Vi opererer jo ikke isolert fra samfunnet. Hele samfunnet er opptatt av #metoo og seksuell trakassering og kvinners forhold i arbeidslivet. Det har vært særlig oppmerksomhet rundt dette denne høsten, det er det ikke tvil om. Samtidig så mener jeg bestemt at vi hadde kjørt disse sakene før også, men vi har rett og slett ikke sittet på konkret nok informasjon til å følge det opp. Rykter kan ikke danne grunnlag for journalistikk.

Hun får støtte fra politisk redaktør i avisen, Hanne Skartveit:

– Det overordnede her er at folk nå har begynt å stå fram. Vi har fått bekreftet historier. #metoo har skapt en helt annen åpenhet og et helt annet opprør om disse tingene.

LES OGSÅ: Ingen kan være lykkelig alene

Magnus Takvam: flyttet grensene for hva vi snakker om

I NRKs Politisk kvarter fredag morgen, sa politisk kommentator Magnus Takvam at mange redaksjoner har forsøkt å få bekreftet ryktene som i årevis har versert om Trond Giske:

«Problemet har vært at de ikke har gjort det før noen var villige til å stå fram og fortelle om historiene. Det er all grunn til å diskutere det og andre sider ved pressens dekning av saken», sa Takvam.

Han mener #metoo-kampanjen «har flyttet grensene for hva som er riktig og nødvendig å snakke om i det offentlige rom».

«Mens det tidligere gikk en eller annen grense ved det juridisk straffbare, er det nå sånn at de som føler seg krenket har all mulig grunn til å fortelle om, selv om det ikke har med straffeloven å gjøre», hevdet han.

– Har det skjedd et slikt skifte i hva pressen ser som en sak, Tora Bakke Håndlykken?

– Vi har tidligere både grepet fatt i saker der juss ligger til grunn og saker hvor folk har oppført seg kritikkverdig. Hovedsaken er at vi er avhengig av å få konkret informasjon som er etterprøvbar. Da må noen kritisere noe, stå fram med informasjon. Rykter vil aldri være et godt nok grunnlag til å lage journalistikk som vi publiserer, svarer nyhetsredaktøren i VG.

Heller ikke Kjetil B. Alstadheim i DN sier seg ikke umiddelbart enig med Takvam i NRK:

– Jeg mener dette ikke handler om moral. Vi har et lovverk som sier at det ikke er ok med seksuell trakassering i arbeidslivet. Det handler om at folk utnytter maktposisjoner. Hvis det er noe mediene har et ansvar for, så er det å drive kritisk journalistikk på maktbruk og folk i maktposisjoner, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter