– Vi er ikke vant til å se utsultede barn fra «solskinnsøya»

Nesten glemt av verden, synker befolkningen på Madagaskar ned i ødeleggende fattigdom, sult og sosial nød. Nå rangeres landet som verdens femte fattigste av det internasjonale pengefondet. Og sist uke slo FN alarm: En økende matvarekrise rammer nesten halvparten av befolkningen.

1,9 millioner mennesker mangler i dag sikker tilgang til matvarer, hvorav 450.000 lider av kronisk matmangel.

På gata

– Vi merker fattigdommen daglig. Både i hovedstaden Antananarivo og i den nest største byen Antsirabe bor store deler av befolkningen på gata, sier misjonær Lise Tørnby, stedlig representant for Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Hun er fortvilet over at nøden går under radaren til det internasjonale samfunnet, kanskje fordi landet ikke plages av massiv vold eller terror fra grupper som Boko Haram eller IS.

– Mens fattigdomstallene i verden er på vei ned, går det motsatt vei her på Madagaskar. Vi har ikke vært vant til å se bilder av utsultede barn fra «solskinnsøya», men det gjør vi nå. Barna går ikke på gata og tigger fordi de er late – de gjør det fordi Madagaskar er ekstremt fattig. Da passer det svært dårlig med norsk bistandskutt, sier Tørnby.

LES MER: – Vi svikter de fattige

Håpet brast

Madagaskar gikk fra en håpefull utvikling etter årtusenskiftet, til kupp og politisk krise som mer eller mindre har pågått siden 2009.

Demokratiske valg i 2013 førte til at president Hery Rajaonarimanpianina ble innsatt på nyåret i fjor, men den politiske turbulensen har fortsatt. I mai stemte nasjonalforsamlingen for å suspendere presidenten for brudd på grunnloven og generell inkompetanse.

Etter årevis med økonomisk nedgang og stagnasjon, er problemene forsterket det siste året av ødeleggende stormer, flommer, gresshoppesvermer og tre påfølgende dårlige innhøstinger som følge av tørke.

Norge har lang fartstid som en viktig misjons- og bistandsaktør her. Og norske myndigheter erkjenner problemene: «Situasjonen for befolkningen innen helse og utdanning har forverret seg de siste årene. Blant annet har antall barn som starter på grunnskolen gått ned fra 96 prosent i 2006 til 69 prosent i 2012», heter det i Solberg-regjeringens budsjettproposisjon for 2016.

LES OGSÅ: Fattigdomskampen er lagt død

Klarer ikke lære

Ni av ti innbyggere lever på to dollar om dagen eller mindre, og nesten ett av tre barn får ikke skolegang. Rundt halvparten av barna under fem år er underernærte.

Underernæringen fører til svekket vekst. Det går også ut over barnas intellektuelle kapasitet. Noe som igjen betyr svakere skoleresultater, tilsvarende anslagsvis to-tre års tapt læring. Til tross for problemene barna påføres, brukes bare 0,5 prosent av nasjonalbudsjettet til kamp mot underernæring.

– Faren er at Madagaskar kan få en tapt generasjon barn og unge som ikke får brukt sine talenter og potensial. For mange barn handler hverdagen mest om å overleve og skaffe mat, sier misjonær Lise Tørnby.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Korrupsjon

I en undersøkelse fra Afrobarometer sier 90 prosent av gasserne at korrupsjonen har økt voldsomt de siste årene. Den peker på omfattende korrupsjon blant statsfunksjonærer, i rettsvesenet og ordensmakten, men også i regjeringen og nasjonalforsamlingen.

Norske misjonærer har engasjert seg i utvikling på Madagaskar i 150 år, og spiller tett på lag med den gassiske kriken FLM som har 6.500 menigheter.

– Kirken og menighetene spiller en nøkkelrolle som sivilsamfunnsaktører på Madagaskar. Mindre støtte til dem vil svekke mulighetene til langsiktig endring og utvikling, sier Lise Tørnby i NMS.