VG får pepper for Skam-anmeldelse

– Urettferdig vranglesning, mener VG-anmelder Vilde Sagstad Imeland.

– Anmeldelsen gjorde meg rett og slett forbannet, sier professor Berit S. Thorbjørnsrud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Hun sikter til VGs anmeldelse av fjerde og siste sesong av Skam, hvor anmelder Imeland på den ene siden roser NRK-serien for å være «søt, spennende, romantisk og sår», og hvor hun også roser valg av rollefigurer.

Uproblematisk handling

Imeland etterlyser imidlertid mer dramatikk i plottet.

«Mange hadde nok også håpet at vi i sesong fire skulle få se Sana gjøre noe vågalt, som å kaste hijaben, debutere seksuelt, eller vanære profeten Muhammed. Det nærmeste hun har kommet noe opprør, er å kritisere det at en muslimsk kvinne ikke får gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Dette blir for tynt og uproblematisk», skriver Imeland.

Sesongen, som rundet av på lørdag, gir hun terningkast fire.

– VGs anmeldelse vitner om et stereotypisk og endimensjonalt bilde av muslimske kvinner, sier professor Berit S. Thorbjørnsrud. Hun har tidligere sett på hvordan muslimske kvinner konstrueres i vestlig populærkultur. Både der og i samfunnet for øvrig har hun inntrykk av at de fremstilles som undertrykket og derfor må frigjøres.

En mangelvare

– VGs anmelder ser ut til å mene at frigjøringen kun kan skje på ett vis: Alle må tenke likt og være sekulariserte, sier professoren, som ikke forstår hvorfor Sana skulle ha kastet hijaben eller debutert seksuelt.

– Det finnes drøssevis av historier om kvinner som gjør opprør på dette viset. Sana viser en figur som har manglet i populærkulturen: Hun er en muslim som strever for å finne plassen sin i et vestlig samfunn, samtidig som hun ikke har det fælt hjemme.

Stemmeløst objekt

Thorbjørnsrud er ikke den eneste som reagerer på VG-anmeldelsen. «Orientalismen lenge leve!», skriver en sarkastisk Mari Norbakk i et innlegg på Facebook-siden sin. Hun er stipendiat ved institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

– VGs anmelder antar at Sana må «reddes» fra islam. Måten hun kan være fri er gjennom å ha utenomekteskapelig tenåringssex, hive hijaben eller konvertere, skriver hun i en epost til Vårt land.

Tankegangen mener hun stammer fra orientalismen hvor man gjennom vestlige briller beskriver «den orientalske andre». I denne tradisjonen har man antatt at den orientalske kvinnen var et undertrykt, stemmeløst objekt for menns handlinger, og muslimske kvinner kan i denne tradisjonen kun frigjøres ved å kvitte seg med å kaste av religionens åk, eller gjøre opprør ved for eksempel å kvitte seg med sløret.

Aktivt valg

Slike orientalske antakelser mener Norbakk også VGs anmelder viser når hun skisserer at Skam bør ta oppgjør med de «egentlige» konfliktene.

– Dette mener jeg er feil, da Sana viser nettopp hvordan en kvinne kan velge – til tross for tøff motstand i samfunnet – å være dypt troende og praktiserende muslim. Dette er et aktivt valg hun tar og gjør hver dag. Det er nettopp i å velge å tro, til tross for tvil og motstand i omgivelsene sine at Sanas rollefigur viser hvor sterk hun er. Sanas opprør ligger til dels i å være troende, sier hun.

«Urettferdig kritikk»

VGs anmelder mener seg kraftig misforstått.

– Dette er urettferdig vranglesning, sier Vilde Sagstad Imeland.

– Anmeldelsen min er ikke ment som islamkritikk, eller at jeg mener muslimer må være mer frigjorte. Avsnittet må leses i en sammenheng. Den er ment som en kunstnerisk kritikk av en sesong som jeg mener mangler dramatikk, sier hun, og understreker at hun aldri har skrevet at hun selv mener Sana burde kastet hijaben eller inngått et utenom-ekteskapelig forhold.

– I stedet peker jeg på at mange hadde nok håpet det. Det er en forventning som tidligere er blitt løftet frem i andre anmeldelser, og burde derfor være legitimt å påpeke, sier hun.