Veteran kritiserer fragmentert kirkehøring

– Hovedinninnvendingen min er at høringsinstansene ikke blir presentert for én eller to helhetlige modeller for en ny kirkeordning. I stedet for en helhetlig­ ­visjon for hvor man vil hen, blir det stilt en rekke isolerte del-spørsmål, sier en frustrert Knut Andresen, pensjonert domprost og tidligere direktør og utreder i Kirkerådet.

Torsdag var fristen til å svare på Den norske kirkes «veivalg-høring». 1.235 ­menighetsråd, 435 kirkelige ­fellesråd, elleve bispedømmeråd og mange andre er blitt invitert til å si sin mening om hvordan kirken skal organiseres i fremtiden.

– Et demokratisk problem

Andresen er kritisk til prosessen som Kirkerådet har valgt. Han mener modellen med en lang rekke spørsmål gjør det ekstrem­t krevende for dem som skal svare å se sammenhengen.

– Dette blir også et demokratisk­ problem i beslutningsprosessen. Det vil være krevende å bearbeide og følge opp svarene som er kommet inn. Kirkerådet kan egentlig gjøre nær sagt hva de vil med svarene, og det vil bli vanskelig for hørings­instansene å identifisere seg med Kirkerådets konklusjoner, mener Andresen.

– Hva mener du hadde vært et bedre alternativ?

– Å legge fram en helhetsløsning og be om tilslutning til den. Det gjør politikerne, og det er det som har skjedd med alle de tidligere høringene om stat/kirke. I en så komplisert sak som dette burde Kirkerådet våget å gå ut med et helhetskonsept, i stedet for å invitere til legokloss-bygging.

– Beslutningsvegring i Kirkerådet

Svakheten i metodikken blir ­illustrert av Kirkerådets egen foreløpige avstemning om de ulike temaene, mener han.

– Selv om man setter sammen Kirkerådets flertallsanbefalinger på de ulike temaene, er det vanskelig å få øye på en sammenhengende helhetsmodell, sier Andresen.

Andresen var selv med på å utarbeide en mulig helhetsløsning for fire år siden. En liten gruppe utredet på oppdrag fra Kirkerådets ­direktør «Kjent inventar i nytt hus».

– Hvorfor tror du Kirkerådet har valgt en annen linje nå?

– Dette handler nok litt om beslutningsvegring. Og om at Kirkerådets sekretariat ikke har den nødvendige kompetanse eller ikke tør presentere et helhetlig løsningsforslag. Det valgte Kirkerådet spriker også mye, svarer Knut Andresen.

Vil ikke overkjøre lokaldemokratiet

Kirkerådsleder Svein Arne Lindø ser imidlertid ingen dramatikk i at det er delte meninger eller manglende helhet i avstemningen i dette nasjonalkirkelige rådet.

– Hadde det ikke vært lurere 
å presentere en helhetlig modell, i stedet for å stille en rekke enkeltspørsmål til høringsorganene?

– I Kirkerådet har vi diskutert om det skulle bli presentert en helhetlig modell i stedet for ­enkeltspørsmål. Vi mener at det i denne fasen av prosessen er riktig å gjøre det vi har gjort. Vi vil ikke overkjøre lokaldemokratiet i kirken.

Signalene som fanges opp, skal brukes til å tegne tydelige og ­likeverdige modell-alternativer. Slik håper Kirkerådet å oppnå­ en bredest mulig oppslutning om den endelige løsningen.

– Her gjelder det å unngå kampvotering. For å få til dette er det viktig å ta den nødvendige tid. Derfor er høringen som nå er gjennomført så viktig, svarer Svein Arne Lindø.