Verdens kirker forstår ikke Den norske kirkes «i-landsproblemer»

TRONDHEIM: Den norske kirke er den neste uka vertskap for sentralkomitémøtet i Kirkenes Verdensforbund (KV), verdens største felleskirkelige organisasjon. På onsdagens åpningsgudstjeneste deltar det norske kronprinsparet.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sier at det aldri før er arrangert et så bredt økumenisk møte i Norge. Hun fremholder at de fleste deltakerne kommer fra en hverdag og en kirkevirkelighet helt annerledes enn den norske.

Skrikende urettferdighet

– De fleste kirkene befinner seg i situasjoner med skrikende sosial urettferdighet. For dem er en del av kirkens identitet å engasjere seg i sosiale og politiske spørsmål. Den norske debatten om kirken skal gå inn i samfunnsspørsmål og politikk vil for de fleste her være helt uforståelig, sier Agøy til Vårt Land.

– For Den norske kirke er dette en sterk vekker, og en påminnelse om at kirken må være til stede i folks hverdag, også i deres ofte problematiske hverdag.

Marianne Brekken, det eneste norske sentralkomitémedlemmet i Kirkenes Verdensråd, mener «solidaritet» er grunntonen i det ukelange møtet i den uvanlig store komiteen med 150 medlemmer fra alle kontinenter og svært mange av KVs 345 medlemskirker.

LES MER: Ortodokse ledere i konflikt – møtes i Trondheim

Vil lytte til rop og hverdagsfortellinger

– Her vil vi lytte til rop og fortellinger fra det som er hverdagen for folk i våre søsterkirker. Selv om møtets agenda er vid, blir den veldig konkret fordi dagliglivet til medkristne rundt i verden kommer så tett inn på. Når vi for eksempel hører vitnesbyrd fra kirkene om klimaendringene som rammer dem dramatisk, kan vi som søsken i troen ikke la være å bli sterkt berørt, sier Brekken.

Når KVs sentralkomité og inviterte partnere og gjester nå er samlet i pilegrimsbyen Trondheim, står aktuelle tema som religion og vold, barns rettigheter og situasjonen i Midtøsten på dagsordenen. Komiteen skal også diskutere hvordan kirker i samarbeid med Unicef kan synliggjøre og styrke barns rettigheter og vern mot diskriminering, vold og overgrep, innad kirkene og i lokalsamfunn.

LES OGSÅ: – Det tok lang tid før jeg forsto poenget med Kirkenes Verdensråd

Bare politikk i KV?

Kirkenes Verdensråd har i årenes løp fått mye kritikk, for eksempel fra konservativt luthersk hold i Norge, for utydelig religionsteologi, overdimensjonert sosialetikk og manglende vekt på evangelisering og misjon.

– Hva sier dere til de som mener at Kirkenes Verdensråd er overdrevent opptatt av sosialetikk og politikk?

– Det er gammelt nytt, en innvending som har gått litt ut på dato. De siste årene har KV jobbet masse med misjons- og kirkeforståelse. Det er vedtatt at «Pilgrimsferd for fred og rettferdighet» er en visjon som skal gjennomsyre alt KVs arbeid. Ved å knytte an til og fornye pilegrimstradisjoner understrekes sammenhengen mellom tro, spiritualitet, fellesskap og konkret arbeid for vår neste. Gjennom denne tilnærmingen prøver KV å binde sammen ulike tråder i bevegelsens historie, den som handler om misjon, teologi og arbeid for kirkens enhet og den som handler om sosialt og politisk arbeid, sier Berit Hagen Agøy.

Har endret troen

Marianne Brekken ble valgt inn i KVs sentralkomité for to og et halvt år siden.

– Har møtet med den verdensvide kirke endret troen din?

– Ja, det tror jeg på en måte. Jeg tilhører en luthersk majoritetskirke i Norge, og jeg har visst logisk at ikke alle kristne er lutheranere, men nå forstår jeg det mer med kroppen også. Jeg har opplevd at Gud er større enn det vi som enkeltmennesker og enkeltkirker evner å forstå, sette ord på og tolke. Det er spennende å bli kjent med andre kirkelige tradisjoner som praktiserer troen på forskjellige måter og snakker annerledes om troen, men som samtidig har en så tydelig felles forankring i troen på Jesus Kristus og den treenige Gud, svarer Marianne Brekken.

Den nyordinerte presten har nå sin første ansettelse som vikarprest i Trondheim.

– Det er selvsagt stas å ta imot kirkeledere fra hele verden her i Trondheim sier hun.