Verdens bistand er fordoblet siden 2000

OECDs årlige bistandsstatistikk viser at verdens rike land gav noe mindre bistand i 2017 enn i 2016, med en svak nedgang på 0,6 prosent.

I realiteten var det imidlertid en beskjeden realøkning på en drøy prosent, hvis man holder flyktningutgiftene i giverlandene utenfor. Dessuten gikk i fjor en større andel av bistanden til de fattigste landene med størst utviklingsbehov. Bistand til Afrika sør for Sahara gikk opp med 3 prosent, til 25 milliarder dollar.

LES MER: Kamp om britisk bistand

Trenden brutt

Da generalsekretær Angel Gurría i OECD mandag la fram de nye bistandstallene, uttrykte han lettelse over at trenden fra 2016 med mindre bistand til de fattigste landene, er brutt. Han trakk fram økt bistand til de fattigste landene fra Japan og Sverige som eksempel på en positiv utvikling.

– Det er bra å se at mer penger går dit de trenger dem mest, men det er fortsatt ikke nok. Altfor mange land er fortsatt lang etter 0,7-prosentmålet, sa Gurría.

Det han viser til er et gammelt FN-mål om at rike land skal gi minst 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i utviklingshjelp til fattige land. Bare fem land er med i denne «klubben».

LES MER: Legger øl-avtale på is

Norge i eksklusiv «klubb»

Sverige, Luxembourg og Norge klarte omtrent 1 prosent av BNI i 2017, mens Danmark og Storbritannia så vidt kom over 0,7 prosent. Tyskland falt igjen under streken. Totalt sett gir OECD-landene 0,31 prosent av BNI i bistand. Det er en nedgang fra 0,32 prosent av BNI året før, og altså langt under halvparten av det omforente FN-målet som har stått der i flere tiår.

Kampen mot fattigdom går like fullt framover. Statistikken fra år til år gir ikke de store utslagene, men ser vi på utviklingen siden tusenårsskiftet, er den samlede globale bistanden fordoblet til nærmere 147 milliarder dollar, målt i 2016-dollar.

– Alt i alt har offisiell utviklingsbistand vist seg politisk motstandsdyktig, med en jevn økning siden tusenårsskiftet, og en dobling siden år 2000, til tross for strammere budsjetter i giverlandene, sa OECD-sjef Angel Gurría under presentasjonen av de foreløpige 2017-tallene.

LES MER: Trump truer positiv trend

Flyktninger «spiser» bistand

En betydelig «x-faktor» har påvirket både nivå og innretning på bistanden de siste årene. Flyktningbølgen i 2015 hadde store virkninger, ettersom giverlandene har lov til å oppføre kostnader til flyktninger i sitt eget land det første året som offisiell bistand.

På den måten gikk mer enn hver tiende globale bistandskrone (11 prosent) til giverlandenes selv i 2016, en femdobling av nivået fra året før.

I 2017 snudde dette, men fortsatt gikk en stor andel av bistanden fra enkeltland til å dekke utgifter til asylsøkere og flyktninger i sine egne land. Vårt lille naboland i Nord-Atlanteren, Island, brukte over 36 prosent av sitt beskjedne bistandsbudsjett på hjemlige flyktningtiltak. Også i Italia havnet over 30 prosent av bistanden på den måten innenlands, og i Tyskland nesten en fjerdedel.

LES MER: Tyrkia i Afrika-kappløp

EU-avtale med Tyrkia

Etter kraftige innstramninger mot asylsøkere ved grensene, og etter at ble EU og Tyrkia i mars 2016 ble enige om en avtale der Tyrkia ble lovet tre milliarder euro i støtte mot å begrense tilstrømmingen av flyktninger og migranter til Europa, har altså trenden snudd:

• I 2016 brukte giverlandene nesten 16 milliarder dollar av sine bistandsbudsjetter på flyktninger og asylsøkere i sine egne land. Det tilsvarer mer enn fire norske bistandsbudsjett.

• I fjor sank disse utgiftene til under 14,2 milliarder dollar, ned til 9,7 prosent av den totale bistanden fra 11 prosent i 2016.

• Sparte bistandsmidler til flyktningutgifter i egne land har imidlertid ikke i fullt monn kommet de fattige landene til gode. Den globale bistanden hadde en realnedgang på 0,6 prosent fra 2016 til 2017.

Norsk nedgang

Norge er av de landene som totalt sett gav mindre i bistand i 2017 sammenlignet med året før. En vesentlig grunn er en kraftig nedgang fra 800 millioner dollar av bistandsmidlene til flyktningtiltak i Norge i 2016, til 150 millioner dollar i fjor.

LES MER: Nordmenn støtter bistand

Dermed sank andelen bistand til flyktninger i Norge fra drøye 18 prosent i 2016 til bare 3,6 prosent i fjor. Hvis vi holder de innenlandske flyktningutgiftene helt utenfor, økte faktisk den «reelle» norske bistanden med over 6 prosent fra 2016 til 2017.

Mens norsk bistand nominelt sett sank med hele 10 prosent, skrumpet bistandsbudsjettet i Spania med hele 43 prosent og i Ungarn med nesten 30 prosent. Nedgang var det også i Østerrike (27 prosent), Australia og Hellas (begge 16 prosent). Kraftigst bistandsøkning hadde Frankrike og Japan, begge opp 13,5 prosent.

Syria får mest norsk bistand

Det er en del endringer i hvilke land som fikk mest norsk bistand i 2017 sammenlignet med året før. Brasil var mellom 2012 og 2015 største norske bistandsmottaker på grunn av regnskogsatsingen, men falt i fjor ned til tiendeplass som følge av reduserte utbetalinger til Amazonasfondet.

De fem største mottakerlandene av norsk bistand i 2017 fordelte seg slik:

• Syria, 1.070 millioner kroner

• Afghanistan, 621 mill. kroner

• Sør-Sudan, 604 mill. kroner

• Palestina, 584 mill. kroner

• Somalia, 547 mill. kroner

Norge gav 34,1 milliarder kroner i offisiell utviklingshjelp i 2017. Det tilsvarer 0,99 prosent av brutto nasjonalinntekt, ned fra 1,12 prosent året før.