Verden må på grønn diett

– Kristne har en plikt til å vise måtehold, sier Tom Sverre Tomren, økoteolog og førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet.

Verden må gjøre endringer i landbruket for å kutte klimautslippene, slår FNs klimapanel (IPCC) fast. Panelet la torsdag fram en ny rapport om hvordan landbruk og annen arealbruk påvirker klimaendringene – og blir påvirket når klimaet endrer seg. I rapporten vises det blant annet til de store utslippene av klimagassen metan fra husdyr.

IPCC anbefaler også tiltak for å begrense matsvinn. Samtidig som landbruket fører til store utslipp av klimautslipp, kan endringene i klimaet skape problemer for landbruket og matproduksjonen.

En omlegging av typen FN tar til orde for, vil være krevende for norske bønder, sier Veronica Fjeld Sørensen, som sammen med sin samboer driver gård utenfor Gjøvik.

– I Norge er det kun en liten del av arealet som det kan dyrkes korn og grønnsaker på. Det er viktig at disse utnyttes best mulig. Men da må det gjøres noe med kornprisene, slik at bøndene ikke får større gevinst av å dyrke gress i stedet, sier Sørensen.

LES MER: Vi har fått berøringsangst for moral. I møte med klimakrisen kan det være fatalt, mener psykolog og filosof Ole Jacob Madsen.

Nytt kornkammer

Økoteolog Tomren mener vi ikke bare kan tenke på å senke klimautslippene, men også må forberede oss på konsekvensene av at vi kanskje ikke klarer å kutte raskt nok.

– Hvis vi ikke får gjort noe vil matproduksjonen være truet. Slike somre som vi hadde i fjor vil kunne føre til at kornproduksjonen går ned.

Dersom verdens kornkamre blir rammet vil dette også gå ut over Norge. Tomren mener vi derfor tilrettelegge for en mer selvstendig matproduksjon bygge opp et nytt kornlager. Tomren mener vi også må hente tilbake det klassiske norske kostholdsidealet.

– Ingen har vondt av å spise mindre kjøtt, men mer fisk og planter, sier han.

Tomren trekker frem Martin Luther som et teologisk eksempel. Luther spiste selv kjøtt, men leste skapelsesberetningen dit hen at mennesket var vegetarianere før syndefallet. Med dette som ideal anbefalte han kristne å begrense kjøttforbruket.

Fra gammelt av var det en kristen tradisjon å ha noen kjøttfrie dager i uken, forteller Tomren. For eksempel var onsdag en kjøttfri fastedag.

– Du skal ikke lenger tilbake enn til mine besteforeldres generasjon, da kjøtt var et gode som bare ble inntatt på søndagene.

– Burde man ikke ta hensyn til at mange bønder kan føle at levebrød og livsstil er truet av kravene om mindre kjøtt?

– Problemet med debatten er at den er veldig unyansert. Vi har fortsatt mye bærekraftig vilt og det er mulig å forvalte jordbruket bærekraftig. Det finnes ulike måter å drive landbrukspolitikk på. Det er ikke bærekraftig at dyrene har dårlige levekår og at man henter inn kraftfôr fra andre deler av verden, sier Tomren.

LES MER: Tro kan prege hvordan mennesker reagerer på klimautfordringene. Som Norges største medlemsorganisasjon må Den norske kirke ta større ansvar, mener økoteolog Tom Sverre Tomren.

Vanskelig marked

Veronica Fjeld Sørensen tror de fleste norske bønder i dag ønsker å drive i mindre skala. Hun tror mange ville erstattet kraftfôr med mer miljøvennlig for, dersom det kunne gjøres på en lønnsom måte.

– Men dette er dessverre ikke konkurransedyktig slik markedet er i dag, sier hun.

– Hva med å gå over fra storfe til mer klimavennlig kjøtt, slik som villsau?

– Det er overproduksjon på vanlig sau i dag. Butikkene tar inn altfor lite i sortimentet. Matvarekjedene har en stor jobb å gjøre her i dag. Forbrukerne ønsker å kjøpe norsk lammekjøtt hele året, men det finnes nesten ingen butikker man får tak i det, sier Sørensen.

---

FNs klimapanel

• FNs klimapanel kom i går med en ny spesialrapport som konkluderer med at vi må gjøre endringer i kostholdet og landbruket for å kutte klimautslippene.
• Dette vil innebære å spise mindre kjøtt og mer plantekost.
• Mennesker påvirker i dag over 70 prosent av den isfrie landjorda. Jordbruk, skogbruk og annen bruk av landarealer står i dag for 23 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser.
• Global oppvarming påvirker allerede nå den globale matvaresikkerheten. Mange steder i verden opplever bønder mer ekstremt vær. Matsikkerheten vil bli truet dersom den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader. Risikoen vil være svært høy hvis jorda blir 2 grader varmere.

---