Venter utålmodig på triveligere gate

– Vi ønsker ikke å fremstå som eksklusive, men det å mure seg inne på denne måten gjør at det ikke er hyggelig å gå forbi synagogen, sier forstander i Det mosaiske trossamfunn (DMT), Ervin Kohn.

Flere angrep på synagoger i en rekke vestlige land har ledet til strenge sikkerhetstiltak rundt synagogen på St. Hanshaugen i Oslo. Enkelte av tiltakene, slik som de store betongklossene på rekke og rad foran synagogen, setter et tydelig preg på gaten.

I 2012 tok daværende byråd for byutvikling i Oslo, Ola Elvestuen, initiativ til en opparbeidelse av gaten med sikringstiltak utformet for å gi en positiv opplevelse av området.

LES MER: Frykter det kunne skjedd her

Ødelegger for trivsel

Seks år etter ser gaten helt lik ut. Først nå har Bymiljøetaten lagt frem et planforslag for regulering – men Kohn er ikke fornøyd med forslaget.

– Vi er veldig skuffet over planforslaget som har kommet for Bergstien. Mulighetene for å gjøre gaten triveligere, ryddes bort. I tillegg blir sikkerheten dårligere. Vi er helt samstemte med naboene om dette, sier Kohn.

I tillegg til sperrene foran synagogen, ble Bergstien stengt i 2015 i kjølvannet av terrorangrepet mot synagogen i København. Per dags dato kan ikke synagogen på St. Hanshaugen holde åpent for publikum som følge av sikkerhetsmessige årsaker.

– Vi er påtvunget sikkerhet av verden rundt oss, men det bør ikke være til hinder for Elvestuens visjon om at gaten skal opparbeides slik at mennesker får lyst til å gå gjennom den, mener Kohn.

LES MER: Det smale handlingsrommet

Terrorismens våpen

Terrorsikringene foran synagogen i Oslo er ett av flere tiltak i norske byer for å forhindre terrorangrep. I Stavanger er stålgjerder plassert langs kaien for å forhindre angrep mot cruisebåter. I Karl Johans gate i Oslo er det utplassert flere store blomsterpotter.

– Et hvert offentlig rom bygger på at vi kan omgås med hverandre uten våpen. Frykt er terrorismens våpen, i større grad enn det å drepe folk. Tillit er sosialt lim. Frykt løser opp det limet, sier Ole Møystad, professor ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU.

Møystad mener sikkerhetsindustriens terrorsikringer: Betongblokker, murer og piggtråd, har som mål å gjøre tilliten mellom mennesker overflødig.

– Jeg sier ikke at man aldri skal minnes vonde og vanskelige ting, eller at overvåkning, fysiske hinder og vakthold ikke kan være nødvendig, men det kan gjøres på gode og dårlige måter, sier han.

Flere forslag

Professoren er enig med Ervin Kohn mener det er fullt mulig å lage sikkerhetstiltak som i mindre grad virker truende eller skremmende.

– En strategi som utelukkende baserer seg på sikkerhetstiltak gjør tilliten overflødig og ødelegger byen. Tillit bygges gjennom vakre og vennlige omgivelser, som innbyr til samhandling i det offentlige rom, sier han.

Møystad har en rekke forslag til terrorsikringer som også ivaretar behovet om trivsel.

– Sikre byrom er ofte de som er sikret ved hjelp av kunst, benker, fontener og trange gater med gående og syklende mennesker snarere enn med betongblokker og stålgjerder, sier han.

LES MER: Slik kan asyl­mottaket se ut

Ikke endelig

Bymiljøetaten ønsker ikke å svare på Kohns uttalelser, men pressekontakt i Bymiljøetaten, Monica Thorud Olsen, sier at etaten forstår at førsteinntrykket man kan få av kartet som fulgte med reguleringsplanen «fremstår som veldig grått».

Etaten presiserer at dette kun er et forslag til regulering av hva som skal være gate, vei eller kjørebane – ikke en detaljplan for hvordan det endelig skal bygges eller bli seende ut. Senere vil byggesaken bli sendt inn til Plan- og bygningsetaten. Det er heller ikke endelig bestemt hvilket alternativ man skal gå for. Derfor er det ikke sikkert at avstanden mellom bom og synagoge vil bli redusert.

– Reguleringsplanen ligger ikke i veien for at området kan bli grønnere og penere, og prosjektet jobber også med å sikre at gaten skal fremstå og oppleves som hyggelig, trygg og grønn, sier hun.