Kirke

Venter på katolske reformer

– Når en reformbevegelse er nødt til å velge en 77-åring til leder, er det noe som er i veien, sier Ingebjørg Nesheim, leder for «Også vi er kirken».

Denne uka skrev Ingebjørg Nesheim et innlegg om «Den stengte døren» for kvinner til tjeneste som prest og diakon i Den katolske kirke. Hun tror at døren vil åpne seg med tiden, men kanskje ikke i hennes levetid. Selv er hun 77 år og ble i mars ny leder for den katolske reformbevegelsen «Også vi er kirken».

Den har i Norge 70 medlemmer. Nesheim sa ja til å bli leder etter å ha vært styremedlem i ett år, og kaller det en nødløsning.

– Det skal jo være yngre krefter. Nå sitter jeg for to år, og håper at vi kan få litt fart på det slik at noen yngre mennesker stiller opp. Men norske katolikker er gjennomgående ganske konservative, også unge mennesker, og vil at alt skal være som det var, sier Nesheim.

Forhåpninger

Selv konverterte hun til Den katolske kirke da hun var i 20-årene. 2. vatikankonsil, et kirkemøte som gikk over flere år i 1960-årene, inspirerte henne.

– Da så alt ut til å åpne seg i kirken. Det var en veldig entusiasme og ny giv. Jeg tror man ikke i dag kan forestille seg hvordan det var. Etter konsilet har mye lukket seg, mener Nesheim.

I programdokumentet til «Også vi er kirken – Norge» heter det at tankene og reformviljen fra 2. vatikankonsil har fått for dårlige kår og må styrkes. Organisasjonen ønsker større respekt for menneskerettighetene og at mennesker ikke skal diskrimineres ut fra sivilstand, kjønn eller seksuell legning. Lekfolk bør med i kirkens sentrale ledelse. Kravet om sølibat for prester bør gjøres frivillig. Om kvinners rolle heter det i programmet at kvinner trengs på alle nivåer og i alle funksjoner. «Spørsmålet om kvinnelige prester bør diskuteres i sin fulle bredde. Kvinner bør snarest mulig få adgang til diakonembetet». «Også vi er kirken» mener også at mennesker som er gift igjen etter skilsmisse skal få ta del i nattverden. De mener også at Den katolske kirke må ta større ansvar for den sosiale og økonomiske nød i verden og kjempe aktivt mot undertrykkende og urettferdige strukturer i samfunnet.

Kjernen

Nesheim synes ikke det er vanskelig å stå for et program som er kritisk til den linjen kirken står for, og samtidig leve ut troen og gå til messe. Hun understreker at disse sakene ikke berører kjernen i det hun tror på.

– Jeg har tatt opp dette med min skriftefar, som ikke er enig nødvendigvis med meg i alt, men som sier at så lenge kjernen i den kristne troen er der, så er det greit. Jeg tror ikke det jeg sier rokker ved noe av det som er det sentrale i troen og for meg.

«Også vi er kirken» er tilsluttet den internasjonale bevegelsen «We are Church», men understreker at den samtidig er en selvstendig organisasjon og bare står ansvarlig for eget program og overfor egne medlemmer.

På nettsidene heter det: «Vi tror at Kirken alltid må være i oppbrudd, og ‘ajourføres’ med utviklingen i det samfunnet vi lever i, slik pave Johannes 23. uttrykte det på Det annet Vatikankonsil. Vi er bekymret over at den reformviljen som preget Det annet Vatikankonsil synes å ha fått dårligere kår i dagens samfunn, og ønsker å bidra til å gi reformimpulsene fra 1960-årene et kraftig puff fremover».

Historien

Brian McNeil er prest i Den katolske kirke i München og skrev om kvinnelige katolske prester mens han var prest i Norge på 1990-tallet. Han mener fortsatt at Den katolske kirke kan åpne for kvinnelige prester, og bør gjøre det, om ikke nødvendigvis i hele verden på samme tid.

– Det er Kristus som gir nåden, ikke presten, sier McNeil.

Ifølge McNeil er det ikke bibeltekster som avgjør om kvinner bør ha en rolle som prest.

– Samfunnsmessige grunner tilsa at det var helt uvanlig at en kvinne skulle ha autoritet. Det var noen dronninger, men ikke mange. Stort sett var det menn som hadde makten, og slik var det også i kirken. Det eneste vektige argumentet mot er at vi aldri har hatt kvinner som prester, sier McNeil.

– Noen vil si at kirken bare tilpasser seg trender i samfunnet?

– Kirken må alltid vurdere trendene i samfunnet. Den skal ikke bare overta det som synes å være rimelig og normalt. Men Den hellige ånd kan også virke gjennom samfunnsutviklingen, sier McNeil.

---

Også vi er kirken

  • Også vi er Kirken – Norge ble stiftet i 2002 og beskriver seg selv som «en bevegelse av lekfolk, ordensfolk og geistlige som på Evangeliets grunn og i det 2. Vatikankonsils ånd vil arbeide for reformer og holdningsendringer i Den katolske kirke i Norge». Bevegelsen ønsker å styrke reformimpulsene fra 1960-årene og at kirken skal «ajourføres» med utviklingen i samfunnet.
  • Den norske grenen er tilsluttet nettverket «The International Movement We Are Church», men understreker at den er en selvstendig organisasjon som kun står ansvarlig for eget program og egne medlemmer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke