Klima

Venter økt kamp om vannet

Sørafrikanske Cape Town kan bli verdens første storby som går tom for vann. Klimaendringer og folkevekst betyr økt kamp om vannressursene.

Som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp har Anne-Marie Helland sett tallrike utviklingsprosjekter der brønner bores. Hun har besøkt fattige slumstrøk med kø foran vannposten, og bidratt med vannekspertise etter naturkatastrofer. Men aldri har hun sett mennesker fra den urbane middelklassen nærmest slåss om å fylle vannkanner, før i Cape Town i forrige uke.

– Jeg har bodd i Sør-Afrika og vært utallige ganger i Cape Town. Turister opplever byen nærmest som en fancy havneby som kunne ligget langs den europeiske middelhavskysten. Da blir det veldig spesielt å se velstående mennesker parkere sine dyre biler og slåss om plassen i en kø for å fylle sine jerrykanner med vann, sier Helland.

Må rasjonere vannet

I storbyen med fire millioner innbyggere er situasjonen blitt prekær med sterk rasjonering av vann. Folk frykter «dag null», datoen da all vannforsyning kan bli kuttet på grunn av tørke og ekstrem vannmangel. Myndighetenes siste anslag er at det kan skje 11. mai.

– Hvis vi ikke får uvanlig mye nedbør, eller uventet tilgang på nye vannressurser gjennom boring eller avsalting av vann, vil «dag null» ganske snart være en realitet, advarer Melissa de Kock, seniorrådgiver i miljøorganisasjonen WWF, som arbeider og bor i Cape Town.

Hun sier at folk i de uformelle fattigområdne paradoksalt nok håndterer vannmangelen bedre enn i rikere områder, der boliger, høyhus, kontorer og skoler i stor grad har gjort seg avhengige av vann fra springen.

Vannkrise ny normal?

Melissa de Kock frykter at vannkrisen i Cape Town vil bli «den nye normalen» for mange afrikanske byer og store deler av landsbygda, som følge av klimaoppvarmingen.

– Det er avgjørende for lokale og nasjonale vannmyndigheter å erkjenne at de ikke lenger kan stole på at regnvann kan gi innbyggerne ubegrenset tilgang til vann. Det må snarest settes inn tiltak for lavere forbruk, mindre sløsing og mer effektive teknologier for gjenbruk av vann i hjemmene, sier hun.

Anne-Marie Helland advarer om at vannmangel betyr økt konfliktfare:

– Hvis folk ikke får tak i en så grunnleggende ressurs som vann, blir de fort desperate. I Cape Town har myndighetene gått inn med politi og sikkerhetsvakter for å hindre at krangel og slåssing rundt vannposter skulle utarter.

Klimakrise: Afrika tørker

Forskningsdirektør Jana Sillmann ved CICERO Senter for klimaforskning sier det er blitt vanligere med hetebølger i Afrika nå enn det var i de siste par tiårene i forrige århundre. Over halvparten av deres klimamodeller anslår at tørkeperioder som i dag kommer med ujevne mellomrom, vil bli vanlige nesten hvert år etter 2040.

– Det sørlige Afrika vil bli varmere og tørrere. Allerede svært varme områder vil raskt kunne nå kritiske terskler, sier Sillmann.

Velstående i byene med adgang til luftavkjøling og urban infrastruktur vil langt lettere kunne tilpasse seg klimaoppvarmingen, enn fattige i slummen og på bygdene:

– For mennesker som driver med kveg eller dyrker jorda kan det bli uutholdelig. De vil knapt klare å arbeide eller oppholde seg i de mest utsatte områdene. I tropiske områder skal det bare en liten temperaturøkning til før man er over en kritisk grense og ikke klarer å tilpasse seg, advarer Sillmann.

Må kutte utslipp

Melissa de Kock i WWF understreker at det nå er avgjørende for verdenssamfunnet å kutte klimagassutslippene så den globale temperaturstigningen kan holde seg under den kritiske grensen på 1,5 grader.

– Klimamodellene for Western Cape-provinsen der Cape Town ligger, tilsier varmere årstemperatur, høyere maksimum- og minimumtemperatur, flere hetebølger, færre kalde dager og mindre nedbør, sier hun.

I tørkerammede Cape Town forsterkes vannkrisen av at myndighetene har vært rause med forsyninger til vannkrevende frukt- og vingårder, og til svømmebassengene og golfbanene til de velstående. Sørafrikanske myndigheter har nå kunngjort at tørken er en «nasjonal katastrofe».

Millionbyen Maputo rasjonerer

Lenger nord på kontinentet har myndighetene i Mosambik innført vannrasjonering i hovedstaden Maputo, etter at tre års tørke har redusert byens vanndemning til knapt en femtedel av kapasiteten. Over én million innbyggere rammes, med frykt for at vannmangelen kan gi utbrudd av diarésykdommer som kolera.

Afrika er langt fra eneste region som rammes. Selv rike California i USA sliter med vannmangel, og storbyer som Singapore og Sao Paulo i Brasil er også i faresonen.

Det skjer på en klode der 70 prosent av overflaten er dekket av vann. Problemet er at bare tre prosent av dette er ferskvann, hvorav to tredjedeler er utilgjengelige «reserver» blant annet i isbreer.

Befolkningsvekst skjerper krisen

Varmere klima gir en varmere planet, der skyer driver vekk fra ekvator og mot polene. Samtidig vokser verdens befolkning raskt, ikke minst i de mest klimautsatte regionene, fra 7,5 milliarder mennesker i dag til nærmere 10 milliarder i 2050.

I verdens mest folkerike land, India, synker grunnvannet så raskt at 60 prosent av reservene kan være kritisk tappet allerede om 20 år.

Anne-Marie Helland sier at bedre ressursforvaltning er avgjørende for å dempe farene for framtidige vannkriser. Folkevekst koblet med økt rikdom betyr at dagens sløsende vannforbruk ikke er bærekraftig. Det er heller ikke industrivirksomhet som tapper og forurenser vannskilder.

Gruvedrift forgifter grunnvann

– Mange vannproblemer handler om dårlig regulering og myndighetskontroll. I Johannesburg er grunnvannet forgiftet av gruveindustrien, mens man i Somalia har rikelig med vannreservoarer i grunnen, men ikke penger til å pumpe vannet opp, sier Helland.

Hun venter økt bruk av avsalting og annen teknologi for å produsere vann, men dermed også økte kostnader som vil slå ut i høyere prising av vann.

– Da må vi verne om prinsippet om at adgang til rent vann er et offentlig ansvar og en menneskerett. Det betyr ikke at vann skal være gratis, men det må ikke få utvikle seg en ukritisk privatisering der vann blir en vare som er tilgjengelig primært for dem med nok penger, sier Helland.

Spørsmål om rettferdighet

Helland understreker at tilgang til vann er et spørsmål om rettferdighet.

– Det er de rike som bruker mest vann, og det er deres forbruk som forurenser det som er i ferd med å bli et knapphetsgode mange steder i verden.

Det gjelder ikke minst i Midtøsten, der vann allerede er ansett som en konfliktdriver. Under krigen i Syria er bombing av vanndeponier brukt for å ramme befolkningsgrupper der motparten har kontroll, og Israels grensegjerde på Vestbredden hindrer mange steder palestinere adgang til vannkilder.

– Faren er at knapphetsgodet vann i økende grad vil bli brukt som politisk pressmiddel, advarer Anne-Marie Helland.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima