Venstre- og KrF-velgere negative til Frp – men åpne for Ap

Dette viser den store Medborgerundersøkelsen i regi av Universitet i Bergen og Rokkansenteret. Tallene er klare: De som stemte KrF eller Venstre i 2013, har beveget seg bort fra Frp. 85 prosent av Venstres og 72 prosent av KrFs velgere, oppgir at de misliker partiet, mot henholdsvis 78 og 64 prosent i 2013.

Ikke påvirket av Frp

Men ikke nok med at de misliker Frp, de lar seg også i mindre grad påvirke av negativ omtale av innvandring enn velgermassen som helhet:

– Når innvandring omtales i negative ordelag, blir befolkningen som helhet litt mer positivt innstilt til Frp. Det gjelder ikke velgerne til KrF og Venstre som ser ut til å være mindre bevegelig i slike spørsmål, påpeker Elisabeth Ivarsflaten, professor i statsvitenskap ved UiB.

Hun viser til at befolkningen generelt lot seg bevege av Frps standpunkt i forbindelse med den såkalte asylbarnsaken midtvinters 2015, og under den såkalte flyktningkrisen samme høst. I førstnevnte tilfelle ble snittvelgeren litt mer negativ til Frp, i det andre ble han eller hun litt begeistret for partiet. En tilsvarende bevegelse gjaldt ikke for velgerne til de to sentrumspartiene.

LES OGSÅ: Venstre-folk kjøler ned Frp-spekulasjonene

Mer åpne for Ap enn Frp

Barometeret viser også at KrF og Venstres velgere er langt mer positive til Arbeiderpartiet enn Frp.

– I årets valgkamp markerte Venstre tydeligere avstand til Arbeiderpartiet enn det KrF gjorde. Men velgergrunnlaget i begge parti åpner egentlig for samarbeid til venstre, forklarer Ivarsflaten.

Både KrF- og Venstre-velgeren foretrekker Høyre framfor Ap, men forskjellen er ikke spesielt stor. KrF-velgeren har derimot lagt sin elsk på Senterpartiet – det stemmer ikke for venstrevelgeren.

I løpet av de fire årene som støtteparti, har Venstres velgere blitt stadig mindre glad i KrF – og motsatt. Det viser at de små, borgerlige partiene ikke bare tjener på å balansere egeninteresser mot Frps onder.

– De strekker seg langt når de støtter opp om et Frp i posisjon. Både regjeringspartiene og støttepartiene har hatt tilbakegang på mellom ett og to prosentpoeng. KrF og Venstre blir straffet med regjeringsslitasje uten å sitte i regjering, og det skiller seg litt fra normalen, sier Ivarsflaten.

LES OGSÅ: En lavmælt kristenvelger

Vanskelig vekting

Bernt Aardal, professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, mener Venstre og KrFs ledelse nå potensielt går inn i en mer krevende forhandlingssituasjon enn i 2013.

– De siste fire årene har vi på papiret har hatt en mindretallsregjering, men takket være samarbeidsavtalen har den i praksis fungert som en flertallsregjering, sier Bernt Aardal, statsviter ved Universitetet i Oslo.

Valgforskeren peker på at en Høyre-Frp-regjering ikke lenger er sikret flertall med én av sentrumspartiene på laget. Med dagens parlamentariske fordeling kan i teorien enten Venstre eller KrF felle regjeringen i en enkeltsak.

LES OGSÅ: Frps PR-byrå ønsker flere Sylvi-er

Viktig vekting

– Når Venstre vurderer regjering eller ikke regjering, er det avgjørende hva de greier å forhandle seg til. Får de viktige statsråder, eller gjennomslag i saker som står velgerne nær, kan de kanskje konkludere med at det er mer å tape på å stå utenfor.

Men det er vanskelig å si hvem Venstre-velgerne er i 2017 sammenliknet med i 2013. Noen har stått fast, mens andre har glidd bort og blitt erstattet av nye. Blant disse kan en del ha stemt Venstre strategisk, for å passe på at de holdt seg over sperregrensen og dermed sikre fire nye år med borgerlig flertall.

– Hvis Venstre går inn i regjering eller KrF inngår en eller annen avtale, blir det spennende å følge med på meningsmålingene framover, mener Aardal.

LES OGSÅ: Historien preger tysk politikk

Arrogante rød-grønne

Ifølge valgforskeren må vi et lite stykke tilbake i tid for å forstå hvorfor KrF og Venstre hegner om Frp, snarere enn å motarbeide sin felles fiende.

– I de to regjeringsperiodene mellom 2005 og 2013 opplevde KrF og Venstre at de sto helt uten innflytelse. De tre rød-grønne partiene, som hadde parlamentarisk flertall, holdt de politiske prosessene godt skjult for opposisjonen.

Som i år var det Venstre som skapte valgtriller natt til tiende september 2013. Partiet vippet opp og ned over sperregrensen. Og skal vi tro Aardal, sitter skrekken for å ikke støtte et klart regjeringsalternativ igjen i det politiske nervesystem til både Venstre og KrF.

– På et bilde som florerte under valgdekningen i 2013, sto Knut Arild Hareide, Erna Solberg og Lars Sponheim rundt et bord. Der var det ikke en gang plass til Siv Jensen.

Bordet kan leses som et regjeringsalternativ. Et alternativ der det ikke var plass til Frp. Et slikt bord ble for trangt, skulle småpartiene unngå flere år i opposisjon til en arrogant, rød-grønn flertallsregjering.

LES OGSÅ: KrF-gruppe vil skrote Erna-avtale