Nyheter

– Vårt Land er ikke lenger redd for å gå inn i ubehagelige spørsmål

Det sier Harald Stanghelle. Han og flere andre mener at Vårt Land har en betydelig makt i Kristen-Norge.

Vårt Lands ledelse ville unngå å vurdere sin egen makt som en del av kartleggingen av tros- og livssynsfeltet. Vi har derfor bedt andre vurdere mediehusets innflytelse og makt.

Flere av de som har bidratt til maktanalysen har pekt på det som opplagt at Vårt Land som redaksjon hører med blant de hundre med makt. Skifte av sjefredaktør midt under arbeidet med maktkartet, har for mange gjort det vanskelig å knytte makten til redaksjonsledelsen.

Rimehaug

Hele kristendommens historie er en fortelling om Ordets og ordenes makt. Det er utgangspunktet for Paul Otto Brunstad, professor ved NLA Høgskolen Bergen.

– Den som har ordet har stor makt over andres tanker og fokus. Makt handler om å styre tanken inn mot det som makten ønsker skal ses. I den makten ligger også evnen til å skjule. Det kan være strategisk å peke i en retning for å hindre folk i se i en annen. Vårt Land kan på den måten sette dagsorden ved at dere på et morgenmøtet bestemme hva som er i leserens oppmerksomhet neste dag, sier Brunstad

– Hvem har makt i avisen?

– Erling Rimehaug og Olav Egil Aune er redaktører som positivt bruker språkets makt. De har ordet i sin makt og er i stand til å løfte fram sider ved samfunnet, religionen, kulturen og politikken som vi sårt trenger. Det er ikke nok bare å reflektere godt. Du må også kunne skrive godt for at din intellektuelle kapasitet skal ha betydning og kunne være med å endre ting.

LES OGSÅ: Mediene skriver mye om religion – men har få journalister med religion som spesialfelt

Tillit

Brunstad mener det er en utfordring at uansett hvor stor makt VL vil ha i kirkelig og religiøse sammenhenger, vil man være avhengig av at folk lytter og har tillit til det som blir sagt.

– Den posisjon kan mistes hvis man lar være å høre på hva periferien sier, sier han og minner om The Kodak Moment.

Selskapet trodde de var enerådende på foto og så ikke trusselen før det var for sent og hovekvaretret måtte rives.

– Man kan lett bli arrogant for impulser i periferien eller understrømmer i samfunnet. Det perifere kan være mer sentralt enn det sentrale, sier han og illustrerer med at syriske flyktninger nå er de som styrer store deler av politikken i Europa.

Allmenning

Når mediebruken rettes mot tilrettelagte særinteresse på foretrukne medieplatformer, skjer det Brunstad kaller en pulverisering av allmenningen og felles forståelseshorisont.

– Jeg ser det skjer, men hilser det ikke velkomment. Øves du ikke i å tåle å høre andres synspunkt, kan du på et punkt bli en stygg djevel i mot andre.

Brunstad kvier seg for å plassere Vårt Land på en liste.

– Det viktige er at man har et språk og et budskap som blir lyttet til. Det er ikke maktutøveren, men den som lar seg betjene av makta som er avgjørende. Makta må gis av noen, vender noe ryggen til er den tapt, sier Brunstad.

LES OGSÅ: Slik gjør menigheter seg mindre avhengige av tradisjonelle medier

Lite makt

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle minner om at Vårt Land som andre medier har svært liten makt når det gjelder makt som forandrer strukturer.

– Vårt Land har ganske stor makt som dagsordensetter og dermed også premissmakt for debatten innenfor Kristennorge. Samtidig er Kristennorge mye mer mangfoldig enn det som var vanlig. Avisen har i mindre grad ideologisk makt fordi avisen i mindre grad enn for noen tiår siden står fram med fanesaker som en vil kjempe gjennom.

– Hva bruker VL makten til?

– Blant annet til å åpne opp det kristne og kirkelige landskapet. Makten brukes til å dokumentere uenighet og kritikkverdige sider ved Kristennorge. Det er mange år siden avisen har vært i en konstant forsvarsposisjon, og avisen er ikke redd for å gå inn i ubehagelige spørsmål.

LES OGSÅ: 46 av 100 på maktlisten har utdannet seg her

KrF lytter

Stanghelle mener enkelt journalister og kommentatorers innflytelse er voksende på bekostningen av den formelle redaktørmakten. Han vil også peke på den makt avisen har i forhold Kristelig Folkeparti.

– VLs måte å tolke det politiske landskapet betyr en god del hos Kristelig Folkepartis ledelse og i et viktig tillitsmannsjikt.

– Hvordan utfordres VLs makt?

– Det er ingen tvil om at VL dekker Kristen-Norge mest seriøst og har få utfordrere. Jeg tror likevel det er en erkjennelse i andre medier at religionen er tilbake som en samfunnskraft. Det har i hovedsak dreid seg diskusjonen om islams betydning. I kjølvannet av det, har man sett religionens betydning også på andre områder. Også i Aftenposten merker vi det. Da jeg kom til avisen i 1991 hadde vi en kirkeredaksjon på fire. Det falt i min lodd å avvikle den tre år etter. I mange år har vi hatt et nokså tilfeldig forhold til et felt vi mer bevisste på nå, sier Stanghelle.

Forsiktig bruk

Vebjørn Selbekk er sjefredaktør i den kristne avisen Dagen. Han mener mediemakten generelt blir undervurdert.

– Jeg mener VL har betydelig makt ikke minst i Kristennorge som den største kristne dagsavisen. VL snakker med mange titalls tusen hver enste dag og utgjør en makt som er større enn det mange skjønner.

Selbekk synes VL kunne brukt makten mer enn avisen gjør.

– Avisen mener ting på lederplass men jeg synes ikke meningene bestandig er så sterke. Det er kanskje et valg å ikke ta så sterke standpunkt. Men når VL velger å sette lyset på en sak, så er det en betydelig bruk av makt.

– Knytter makten seg til enkelte navn?

– En sjefredaktør har den største makt, men også gode kommentatorer som Alf Gjøsund, Berit Ålborg og Trygve Jordheim markerer seg. De mener ofte mer direkte og sterkere enn det avisen gjør på lederplass. En stemme som Erling Rimehaug er betydelig også i kraft av mange års virke, sier Selbekk.

På topp ti

Aud Tønnessen er dekan ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun mener avisen har definisjonsmakt, påvirkningsmakt og opinionsmakt, og nøler ikke med å plassere Vårt Land blant de ti øverste på maktkartet.

– Vårt Land er den største og bredeste avisen som dekker religionsfeltet og særlig den kristne kirke. Avisen har brukt makten på ulike måter. Ved bispevalg har avisen løftet fram noen og diskreditert andre, sier Tønnessen.

I sin bok om Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås, går hun nærmere inn på hvordan avisen brukte sin makt til å gjøre det teologisk illegitimt å ordinere kvinnelige prester.

– Også i forbindelse med utnevnelsen av Rosemarie Køhn skapte avisen tvil om hennes teologiske legitimitet og om det var grunnlag i kirken for å utnevne henne, sier Tønnessen.

Utfordres

Hun ser at Vårt Lands makt utfordres først og fremst ved at kirkens makt og innflytelse er mindre. Dessuten merker hun seg at Klassekampen har tatt aksjer i feltet og at Dagen prøver å utvide sitt journalistiske nedslagsfelt.

– Samtidig har Vårt Land bygget en så solid kompetanse på kultur og politikk, at avisen får gjennomslag i andre fora. Det gjør at NRK stadig henter Berit Ålborg inn som kommentator, sier Tønnessen.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter