– Var uten varslingsrett

Fredag holdt advokatene sine prosedyrer i saken Per-Trygve Monsen har reist mot Fretex Miljø. Saken har tatt for seg om Monsen ble utsatt for gjengjeldelse etter at han hadde varslet mot ledelsen. Fretex Norge organiserte bort hans stilling som administrasjonssjef i Fretex Øst-Norge.

Monsens advokat Trygve Staff startet med å si at rettssaken har fått et for stort omfang og tatt opp mange spørsmål som ikke er relevante for rettens vurdering. Ifølge Staff er kjernen i saken om Monsen varslet om forhold som var kritikkverdige, og om han ble utsatt for gjengjeldelse.

LES MER: Tillitsvalgte i Fretex: Tilliten er tynnslitt

Verdi for samfunnet

Staff viste til Varslingsutvalgets utredning fra 2018 som sier at varsling er en verdi, ikke et problem, for samfunnet og for bedrifter. Advokaten understreket at prosessen gjør varsleren sårbar før, underveis og i etterkant, og at det er grunner til at bedriften har en plikt til å ivareta både varsleren og den det varsles mot.

– Hvordan varselet blir mottatt, er avgjørende for fortsettelsen. Sjansen for å bli møtt med represalier er størst om man varsler om toppledelse eller ulovligheter som gjennomsyrer hele organisasjonen, sa Staff, med henvisning til Varslingsutvalget.

Han gjennomgikk flere forhold som han mener er negative reaksjoner mot Monsen. I tillegg understreket Staff at omorganiseringen kunne vært gjort på en måte der Monsens stilling som administrasjonssjef kunne bestå, uten at dette var i strid med offentlige krav.

LES MER: Spurte i styret om dette kunne være gjengjeldelse mot varsler

Kjærlighet og åpenhet

Advokat for Fretex Miljø, Kurt Weltzien, sa seg enig i at saken har vært omfangsrik, men at dette var nødvendig fordi motparten hadde kommet med omfattende og grove påstander.

Weltzien sa at det temaet retten skal vurdere om de finner bevist, er om oppsigelsen av Per-Yngve Monsen var saklig etter arbeidsmiljøloven paragraf 15-1. Weltzien sa at det fra Fretex' side aldri har vært reist tvil om Monsen gjorde jobben godt, men at dette ikke har betydning for det retten skal vurdere.

– Spørsmålet som retten må lete etter svar på, er om det egentlig er en annen motivasjon bak det at Monsens stilling blir borte, enn behovet for omorganisering. Et viktig element er at Monsen har takket nei til et formelt tilbud om en stilling som controller, sa Weltzien.

Deretter sa Weltzien at Monsen ikke var i en posisjon til å varsle om forhold i konsernet Fretex Norge, fordi han var ansatt i et datterselskap, Fretex Øst-Norge. Weltzien la til at Fretex likevel har behandlet saken som et varsel, og at det viser at Fretex frivillig har strukket seg «overfor en kar som ikke har krav på det».

– Det er kjærlighet og åpenhet, sa Weltzien, med henvisning til Fretex' kjerneverdier.

Advokaten beskrev Monsens varsling som «forsvarlig» i tråd med kravene til varsling, fram til utredningen fra advokatfirmaet Grette forelå. Grette konkluderte med at granskerne ikke fant noe kritikkverdig. Weltzien mener at Monsen fortsatte å kritisere forhold ved Fretex og granskningen.

– Der forlater Monsen forsvarligheten. Da har man heller ikke krav på det særskilte vernet mot gjengjeldelse, sa Weltzien.

LES MER: Suppe, såpe og en varslingssak

Definisjonsspørsmål

Monsens advokat Trygve Staff avviser at Monsen ikke hadde rett til å varsle. Han viser til at Monsen var ansattrepresentant i styret for konsernet Fretex Norge, og varslet ut fra opplysninger som kom fram der. Staff viser også til at varslingsplakaten i Fretex gjelder hele Fretex, konsern og datterselskaper.

Professor ved BI, Petter Gottschalk, mener at det viktigste er at Monsen oppfyller kravene til varsling.

– Siden Fretex har en hierarkisk struktur, kunne Monsen i en utvidet tolkning ikke bare varsle i Fretex Øst-Norge og Fretex Norge, men til og med i Frelsesarmeen. Det blir en definisjonssak hva som er virksomheten, for dette er teksten i lovparagrafen: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet», sier Gottschalk.