Var ateist, møtte Jesus, ble prest

Annette Dreyer var et søkende barn, men ble hardbarka ateist som tenåring. Men da hun dro på konfirmantleir skjedde det imidlertid noe utenom det vanlige, forteller hun i en ny episode Av Vårt Lands podkast Nyhus & Dokka. Under forbønn så hun Jesus, forteller hun. Det skulle endre livet hennes kraftig.

– Ungdomslederen og en voksen la hendene på meg og ba for meg. Jeg sa ja til å ta imot Jesus, og under bønnen så jeg en skikkelse som jeg kjente igjen som Jesus. Jeg husker lys og varme, jeg husker utstrakte hender. Etterpå var livet mitt annerledes, kirka ble livet mitt.

Det butta

Men hun opplevde raskt friksjon.

– Det var stort fokus på å leve riktig innenfor gitte parametere som jeg ikke nødvendigvis var enig i. For meg, som alltid har vært opptatt av feminisme og sosial rettferdighet, merket jeg at det butta. Da ble jeg veldig redd for at alt det vakre som hadde blitt gitt meg i gave skulle bli tatt fra meg.

Dreyer trengte å finne ut av hva hun skulle tro. Hun bestemte seg for at hun enten måtte bli prest, eller så kunne hun ikke være kristen lenger. Hun begynte å studere teologi på MF vitenskapelig høgskole, der hun med en gang følte seg hjemme.

– Hvordan formidler du om trosopplevelser som prest?

– Jeg er et følelsesmenneske, og tror Gud møter meg i følelsene. Andre er annerledes skrudd sammen, og har ikke de samme opplevelsene eller behovet. Min opplevelse av å ha sett Jesus er lite viktig for min forkynnelse. Den er ikke til hjelp i en preken. Men jeg prøver å skape rom for at folk kan stille sine egne spørsmål og finne sin egen vei.

[ Hør flere podkaster fra Vårt Land her. ]

I det vanlige livet

– Har du en trospraksis, et fromhetsliv?

– Ofte føler jeg ingenting, andre ganger masse. Jeg tenker at Gud også møter meg i ingenting. Jeg vil ikke bli avhengig av de følelsene. Men av og til føler jeg dyp glede og takknemlighet.

– Ofte kan vi føle at vi snakker til en vegg. Men den alminnelige ingenting-følelsen blir ikke teologisk fortolka? Eller erfaringen av å spise knekkebrød eller ta bussen?

– Det er så synd. Gud er på 79-bussen også. Vi legger opp til en dualistisk verdens- og livsforståelse, der vi må gå inn og ut av gudsrommet. Det vanlige livet mitt er like mye en kristen praksis.

Hør hele intervjuet her eller der du går for å lytte til podkaster.