Valgt fordi han bygger nasjonen

I søndagens president- og parlamentsvalg i Tyrkia ble Recep Tayyip Erdogan ikke uventet vinneren. Erdogan ble valgt som president i første valgrunde, med en majoritet på 52,5 prosent. I parlamentet danner partiet hans Adalet ve Kalkınma Partisi (AKP) en flertallskoalisjon med det høyreradikale partiet Milliyetçi Hareket Partisi (MHP).

Populær leder

– Det er forståelig at mange tyrkere velger å stemme på Erdogan. Mange begrunner det med at han har bygget opp landet. Jeg tror at tyrkere ser en betydelig forskjell fra tidligere. Han har bygget opp infrastruktur, landet har opplevd sterk økonomisk vekst, og Erdogan fremstår for dem som en sterk leder som tar kampen deres i internasjonal debatt, sier Mehmet Kaan Inan, som er en norsk-tyrker med kurdisk bakgrunn, og nestleder i Oslo Unge Høyre.

Valget kan være bra for Tyrkia, forteller han. Opposisjonen er styrket, det vil gi en sunnere politisk balanse i den tyrkiske regjeringen. Derimot stusser han over hvordan valget har blitt presentert i norske medier.

LES OGSÅ: Nasjonalisme truer trosfrihet

Må forhandle

Kaan Inan forteller at VG omtalte valget som omstridt. Han synes at det er en merkelig forståelse av valgresultatet.

– Det politiske establishmentet Erdogan representerer har hatt makten lenge. Mange forventet at han ville miste makten i dette valget. Det er en rar forventning, ettersom han ved flere valg har hatt godt over femti prosent av stemmene. Endring fra en så dominerende posisjon skjer ikke over natten, sier Kaan Inan

Valgresultatet virker realistisk, mener han og på at det er første gang Erdogan har inngått et koalisjonssamarbeid i parlamentet for å danne regjering.

– Hvis Erdogan ønsket å rigge valget, ville han sørget for at han hadde flertall i parlamentet, og dermed unngått samarbeid med et annet parti. Men det gjenstår å se om det stemmer.

Erdogan mister flertallet sitt for første gang siden 2002. Det er sunnhetstegn for tyrkisk politikk, mener Kaan Inan. Det blir spennende å se om det faktisk blir et reelt samarbeid mellom Erdogan parti AKP og MHP, eller om presidenten bruker makten til å presse gjennom sin politikk, mener norsk-tyrkeren.

LES OGSÅ: Erdogan bygger moskeer for ettermælet

Erdogans regi

– Tyrkia er et hybridregime mellom demokrati og diktatur, og valget fungerer deretter, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Statsviteren sier at Tyrkia kan sammenlignes med Vladimir Putins Russland og Viktor Orbáns Ungarn.

– Fra utsiden kan valgresultatene tilforlatelig ut, men Erdogan har full regi av valget, og det er i realiteten en fasade, sier Thorsen.

Erdogan er likevel er svært populær i Tyrkia, spesielt landsbygda og i de fattige områdene av landet, mener Thorsen. Både Erdogan og Putin leverer konkrete økonomiske forbedringer til sine kjernevelgere.

LES OGSÅ : Tyrkisk reiselyst til Afrika

Lik Putin

– Sammenligningen av Erdogan og Putin gir mening, sier Kaan Inan. De har likhetstrekk, for eksempel at de bryter menneskerettigheter og forhindrer ytringsfrihet, fortsetter han.

Samtidig tror han ikke at Erdogan blir en statsleder som Putin, som kan sitte med ubegrenset makt så lenge han selv vil.

– Erdogan utvidet sine fullmakter som president, men han kan ikke endre grunnloven. Den slår fast at han kan sitte i to femårsperioder til, og deretter må han gi presidentembetet videre til noen andre, sier Kaan 
Inan.