Nyheter

Utelatt fra fortelling om kirkens utvikling

Trond Bakkevig og Tomm Kristiansen har skrevet bok om hvordan de siste 50 årene har forandret Den norske kirke. 6 av 7 som nevnes i boka er menn.

– Hvis det i 2018 må være nødvendig å skrive en egen bok om kvinners betydning er det en fallitt, sier Ann-Helen Fjelstad Jusnes, biskop i Sør-Hålogaland.

Hun er en av flere som reagerer på kjønnsfordelingen i Trond Bakkevig og Tomm Kristiansens ferske bok om kirkens forandring siden 1968, Da Gud skiftet mening. Vårt Land har gått gjennom navneregisteret i boka som viser at 6 av 7 personer som trekkes frem i boka er menn (se faktaboks).

Kapittelet «Er Gud en mann?», som utgjør åtte av bokas 205 sider­, er viet kvinnens rolle i kirken spesielt. Det avsluttes med en oppsummering av viktige stillinger som i dag innehas av kvinner, men ingen av dem er nevnt med navn.

LES MER: 'Gud kan skifte mening'

Overraskende

Norsk kvinnelig teologforening (NKTF) skrev på Facebook forrige helg at «det er vanskelig å forstå hvorfor den feministiske stemmen knapt er hørbar» i boka.

– NKTF sin oppgave er å synliggjøre de stemmene som har vært viktig – eller passe på at de blir nevnt. Dette er ikke til forkleinelse for menn som har gjort mye, men det er påfallende at de kvinnelige bidragsyterne er så godt som utelatt, sier Janne Sukka, leder i NKTF.

Hun mener de siste femti årene­ som Bakkevig og Kristiansen snakker om, har vært svært viktig kirkepolitisk – ikke minst med tanke på kvinnens plass.

– Jeg er svært overrasket over at forfatterne har valgt å gjøre det så mannstungt. Jeg hadde ventet noe annet av dem, rett og slett.

Sukka trekker særlig frem det faktum at ingen kvinne-
lige ledere i Mellomkirkelig råd er nevnt. Det synes nåværende lede­r i rådet, Kristine Sandmæl, er spesielt.

– Det hadde ikke kostet dem så mye å få flere kvinnelige navn med, når man velger å skrive en bok om utviklingen siden 1968.

'Usynliggjøring'

Hun peker på tidligere ledere i rådet, som Sigrun­ Møgedal og dagens generalsekretær­ Berit Hagen Agøy.

– Det ville vært til forfatternes fordel om de hadde nevnt de kvinnene som var med på å prege, og er med på å prege kirken. Jeg vil anbefale forfatterne å revurdere dette i en revisjon – for eksempel i en ny utgave. Det er lov å møte kritikk med forbedring, sier Sandmæl.

Hun mener konsekvensen av kvinnemangelen i boka er en usynliggjøring.

– Det er en av hersketeknikk-ene som er blitt brukt mot kvinner i alle år. Jeg vil ikke gå så langt som historisk forvrenging, men dette tror jeg rett og slett ikke er representativt.

Solveig Fiske, biskop i Hamar, synes det er overraskende «at to så progressive menn som Bakkevig og Kristiansen ikke har lagt vekt på dette med kjønnsperspektivet».

– Samtidig vet jeg at det er krevende å skrive sin nærhistorie. Da ser man gjerne historien fra sitt ståsted, og det blir fort gjort å overse personer og organisasjoner som har betydd mye for utviklingen, sier Fiske.

LES OGSÅ: De var den nye tid. Møt 68-erne som endret Den norske kirke.

Forbehold

Kristiansen og Bakkevig skriver selv i fororden­e at når påstanden om at Gud har skiftet mening «kommer fra to hvite menn som begynte voksenlivet dette året, kan det fort bli en tilbakeskuende forherligelse av en historie vi selv har tatt del i». Om de som reagerer har lest forordene, er det første Bakkevig lurer på når han blir forelagt kritikken.

– Der står det veldig tydelig at dette ikke er en historie om kirken mellom 1968 og 2018. Vi hadde­ ingen planer om at dette skulle være en fullstendig kirkehistorie. Vi har sagt at dette er subjektivt fortalt, og vi oppfordrer andre til å skrive mer og utfyllende, sier Bakkevig.

Han skjønner at den kjønnsfordeling som gir seg ut fra navneregisteret, ikke er slik man ønsker at kirken skal være.

– Det er den ikke nå, men slik var kirken, særlig i første del av denne perioden. Boken er også subjektiv. Mitt eget navn er for eksempel nevnt mye oftere enn andre, fordi jeg har brukt en del egne historier. Men det betyr ikke at mitt navn er mye viktigere enn andre.

Han innrømmer at det er navn som ikke er nevnt, som burde vært det – og trekker frem Sigrun­ Møgedal, Berit Hagen Agøy og Kristin Gunleiksrud Raaum.

–Men dessverre er situasjonen den at fra 1968 var det i hovedsak menn som dominerte kirkebildet. Det skjedde viktige ting i løpet av 70- og 80-tallet og det har vi registrert. Vi har skrevet et kapittel som er ganske utfyllende, blant annet om feministteologiens utvikling i Den norske kirke.

‘Mannsbastion’

Tomm Kristiansen sier han har fått få reaksjoner på kjønnsbalansen i boka.

– Når det gjelder navn som ikke er nevnt, vet jeg om like mange menn som burde vært med, som kvinner. Vi har ikke skrevet denne­ boka for å gi en oversikt over hvem som hadde hvilke funksjoner, sier Kristiansen.

Han er enig i at flere kvinner kunne vært nevnt, men poengterer også at dette ikke er et kirke-
historieverk.

Stemmer det at dere observerte­ såpass flere menn enn kvinner?

– I deler av denne tidsperioden så er det flere menn enn kvinner som har spilt viktige roller. Skjevfordelingen må i hovedsak tillegges at det var flere menn som profilerte seg enn kvinner i mannsbastionen Den norske kirke.

Kristiansen synes Sandmæls påstand om usynliggjøring er «helt meningsløs».

– Hun smatter på ordet «historisk forvrengning». Vet hun ikke at kirken i denne perioden var en mannsbastion?

Når det gjelder en eventuell ny versjon har Bakkevig allerede uttalt at de håper på et opplag nummer to for å gjøre «noen justeringer».

Vil vi se flere kvinner der, Bakkevig?

– Ja.

LES MER: Nå er de kirkens mektigste

Seig kamp

Audgunn Oltedal, medieforsker og tidligere redaktør og journalist, var selv aktiv i perioden Bakkevig og Kristiansen skriver om.

– Jeg har ikke lest boka, men når det er sagt tror jeg kanskje at man har å gjøre med hele kulturen vår, rett og slett. Når det er to menn som skriver – om de er aldri så radikale og stått på barrikadene for masse flotte saker – er vi alle merket av kulturen vi springer ut av, og den er mannsdominert.

For henne har kvinnekampen som hun har vært en del av og som hun oppfatter som «noe av det aller viktigste som har skjedd i kirka og samfunnet vårt generelt, en så seig kamp at den er ikke gjort».

– Den er bare så vidt startet. For fortsatt sitter denne tenkemåten i hodet vårt på en slik måte at vi ikke ser annet enn det vi er vant til å se – og vi har ikke vært vant til å se kvinner, mener Oltedal.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter