Nyheter

– Utdatert religions­kritikk

En ny bok fra ­Religionskritisk Forlag ­bruker ­bokstavtro bibeltolkning til å plukke kristendommen fra hverandre. – Nyateister er ikke oppdatert på moderne bibelforskning og bommer på målet, sier Bjørn-Are Davidsen.

Bilde 1 av 2

– Jeg forholder meg til de ­siste tiårenes forskning om den ­historiske Jesus, som jeg ­synes kirken underkommuniserer. ­Liberale teologer skaper en tidsriktig ­Jesus som de kan like, men takke meg til de konservative som tar sin Jesus alvorlig. De bortforklarer ikke, og de ­seriøse forskerne blant dem prøver å finne ut hva den historiske Jesus egentlig mente, sier forfatter og ateist Ronnie Johanson.

Han utgir i disse dager boken Jesus – hva forskningen sier der kirken tier på Religionskritisk Forlag. Der går han løs på jomfru­fødselen og Jesu lidelseshistorie. Han kaller Jesus rasist, sexist, slaveri-tilhenger og personlighetsforstyrret.

– Tanken var å lage en ­alternativ påskefortelling, sier ­Johansson.

– Johansson er veldig kunnskapsrik, men han plukker ­gjerne vonde bibelvers og Luther­-utsagn ut av sin sammenheng og skaper dermed et skjevt bilde av kristendommen. Resultatet blir en slags vulgær religionskritikk, svarer Bjørn-Are Davidsen.

LES OGSÅ: Egypt vil forby ateisme

Utdatert kritikk

Hvorfor er religionskritikken så dårlig? spør den svenske teologen ­Mattias Martinson i artikkelen Atheism as culture and ­condition i tidsskriftet Approaching ­Religion. Martinson er opptatt av at forholdene burde legges til rette for sylskarp religionskritikk, men er frustrert over at ateismen fremmes av illsinte, populær­vitenskapelige bøker av ­Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Sam Harris som avviser Guds eksistens på skråsikkert, bråkjekt vis.

Martinson mener nyateistene argumenterer mot en utdatert kristendomsforståelse. ­Ateister diskuterer ikke hva faktiske kristne står for, men med sine egne fordommer og forestillinger om kristne og bruker enkeltstående bibelvers som utgangspunkt for hva kristendommen står for.

– Nyateister er gjerne vokst opp i svært konservative ­miljøer der Bibelen har blitt ­tolket ­bokstavelig, og kritiserer et bokstavtro bibelsyn som ikke er gjeld­ende i bibelforskningen. Derfor bommer kritikken deres gjerne på målet, fordi de overser hvordan klassisk kristen tro har forholdt seg til Bibelen, sier Bjørn Are Davidsen.

Han får støtte av professor ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen.

– Kirken har i dag inkorporert og bearbeidet religionskritikken den har møtt i århundrenes løp. Nyateistenes problem er at de ­leser bibeltekster som vitenskapelige teorier som skal verifiseres og bevises. Dermed gjør de akkurat det samme som fundamentalistene, sier han.

Foretrekker konservative

Ronnie Johanson er imidlertid uenig i at religionskritikken hans er utdatert, og anklager liberal teologi for å skjønnmale kristendommens egentlige kjerne.

– Liberale teologer prøver å bortforklare at Jesus var en domme­dagsprofet som ­trodde Gud ville gripe inn og ­opprette sitt rike på jord med ham selv som konge, i løpet av noen ­måneder eller i høyden noen få år, sier han.

I sin nyebok forklarer han hvorfor evangeliene må avskrives som historiske kilder fordi «de forteller ulike historier». Hovedinnvendingen hans er at historien om Jesus ikke lar seg bevise. «Dersom en påstand om noe overnaturlig skal tas seriøst, kreves det på alle andre områder at det ikke finnes naturlige forklaringer. Skal religion være unntatt fra et slikt krav?» spør Johanson.

Målet ved boken er derfor å finne ut hvem den historiske ­Jesus virkelig var. Johanson sier det slik i sitt forord.

«Min agenda har blant ­annet vært å tilbakevise en del ­påstander om Jesus. Denne type vurdering finner man langt inn i mine egne, human-etiske ­kretser: Jesus var riktignok ikke Guds sønn, men i hvert fall et enestående forbilde. For det har de fleste av oss lært på skolen. Jeg har snarere endt opp med å anse ham som et mani­pulerende maktmenneske og historiens mest overvurderte person.»

LES OGSÅ: Sterri ønsker «ateistisk religion»

Kristen-humanistiske verdier

Da Arnulf Øverland kalte kristendommen den tiende landeplage i 1933, vakte det nasjonal oppmerksomhet.

«Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok», skrev Øverland, som ­havnet i Høyesterett, anklaget for å ha brutt blasfemi-para­grafen.

Det går stillere for seg rundt utgivelsen av Jesus – hva f­orskningen sier der kirken tier.

Da Nylund skole i Stavanger ville at elevene skulle nynne ­Deilig er jorden, istedet for å ­synge den, på en julegudstjeneste i 2016, ble de latterliggjort. Konsekvent livssynsnøytralitet ble av mange oppfattet som mer provoserende enn den kristne tradisjonen.

«Siden kristendommen spiller en mindre rolle i dagens samfunn, blir den nyateismen mer usmakelig for folk flest. Den ofte aggressive religionskritikken virker malplassert i et samfunn der kristne verdier ikke lenger har monopol», skriver Mattias Martinson, og mener kristendommens svekkede hegemoni er en viktig årsak til at folk flest er mindre religionskritiske, og heller omfavner den kristen-­humanistiske arven.

– I Norge i dag er det veldig få som ser en motsetning mellom vitenskap og tro. ­Nyateisme har derfor i liten grad slått an her. Men i USA er frontene mellom vitenskap og tro gjerne harde, og nyateistene provoserer derfor desto mer, fastslår Jan-Olav Henriksen.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter