Usynlig straff

Trafikken flyter gjennom Oslos gater, det er tidlig om morgenen og folk er på vei til jobb. «Mathias» parkerer i en sidegate i sentrum, rett ved Kriminalomsorgens kontor. Han har arbeidstøyet på, skal rett videre på oppdrag etter kontrollen.

Han er elektriker, tobarnsfar, har samboer og er idømt en straff på nesten fire måneder for NAV-svindel. Nesten ingen vet at han er her, at han er dømt og har fengselsstraffen med seg overalt. Under sokken, godt skjult, sitter en blå og sort elektronisk lenke.

Politiet vet hvor han er til enhver tid og kan uanmeldt komme og sjekke at det stemmer.

– De har kontrollert meg på jobb et par ganger. Alt var i orden og de var diskret, sier han.

Fem minutter

Fotlenkesoning ble innført som en prøveordning i 2008, men nå er den permanent. 3.197 personer fikk fotlenke i 2015. Det flere enn noen gang.

Ingen dømmes til fotlenkesoning, man må søke om å få lov. Domfelte som skal gjennomføre opptil fire måneders fengselsstraff, eller har fire måneder igjen til forventet løslatelse, kan søke om fotlenke. Personer som er dømt for volds- eller seksualforbrytelser får som hovedregel ikke sone med fotlenke.

Under soningen må de møte på Kriminalomsorgens lokalkontor to ganger i uka. Her skal jobb og henting og bringing av unger føres inn i en timeplan. Alle timer som skal tilbringes utenfor hjemmet må føres inn. «Mathias» har 45 timer i uka til jobb og å kjøre barna på fotballtrening, hente dem og slikt.

Straffen ligger i det at de må følge klokka slavisk.

– Alexander Gonzalez, førstekonsulent i kriminalomsorgen ved Oslo friomsorgskontor.

– Om barna har mange aktiviteter en uke, som en ekstra fotballkamp for eksempel, må jeg jobbe litt mindre. For mer tid utenfor huset får jeg ikke, sier «Mathias».

Han har to barn, men er ikke lenger sammen med mammaen deres. De har delt omsorg og han har fått unntak fra Kriminalomsorgen, slik at han kan hente og bringe barna de dagene det er han som har ansvaret.

– Vi sier ja til unntak når folk har aleneomsorg eller delt omsorg for barn. Straffen skal gå minst mulig ut over barna hans, sier Alexander Gonzalez, førstekonsulent ved Oslo friomsorgskontor.

Han viser vei inn på kontoret, og logger inn i «Mathias» sitt skjema. Grønne streker lyser over skjermen, et godt tegn. Det betyr at han ikke har brutt tidsplanen de satte opp da han var her forrige lørdag. De fyller inn for de neste dagene.

– Jeg har et oppdrag i Son nå etterpå. Jeg tror jeg starter der rundt klokka ti. Så skal jeg videre til Hadeland, sier «Mathias» og ramser opp alle tider og klokkeslett fram til lørdag. Da skal han tilbake for å skrive liste for neste uke.

Gonzalez skriver.

Husarrest

Hjemme i leiligheten der «Mathias» bor med samboeren, har Kriminalomsorgen montert en sender. Den registrerer når han går hjemmefra om morgenen og når han kommer tilbake. Bryter han tidspunktene i timeplanen han har satt opp, får Kriminalomsorgen beskjed og sjekker ham opp.

De har fem fritimer i løpet av en uke, som kan legges inn i planen. Ellers er det bare jobb eller skole som er lov.

Er man ikke på jobben eller hjemme innen tiden man har beregnet, må vedkommende si fra til politiet. Brytes fristene ofte, må du sone i fengsel i stedet.

LES OGSÅ: Tingretten: Tvangsutsendelse av fanger er lovlig

Kort vei tilbake

På Kriminalomsorgens kontor i sentrum gir Gonzalez «Mathias» promillemåleren. Han blåser, null utslag. Alkohol eller andre rusmidler er strengt forbudt i soningsperioden. Kriminalomsorgen kan også gi den dømte forbud mot å møte spesifikke personer. Likevel, sammenlignet med fengsel, er dette en mild straff. Gonzalez sier fotlenkestraff fungerer godt i enkelte saker fordi man slipper å «vende tilbake til samfunnet» etter endt straff, slik man må etter fengsel.

DOM: – Det normale er at man får gå på sin vanlige jobb eller skole, ellers må man være hjemme, sier Alexander Gonzalez, førstekonsulent i Kriminalomsorgen ved Oslo friomsorgskontor. Foto: Joakim S. Enger.

– De får fortsette i jobb og slipper økonomiske problemer i forbindelse med soningen. Og ikke minst kan de opprettholde normal kontakt med familien, sier han.

På kontoret har de til enhver tid ansvaret for å følge opp rundt 60 fotlenkesonere. Gonzalez vet at mange tenker at det må være en lett måte å sone på.

– Straffen ligger i det at de må følge klokka slavisk. Det er ikke mulig å ringe for å få ti minutter ekstra for å gå på butikken. Skal de være inne, skal de være inne, sier Gonzalez.

«Mathias» får ikke gått på butikken eller gjort ærender.

– Jeg er heldig, for det gjør fruen, sier han.

Nye forbrytelser

Når man kan leve som normalt, kan man tenke seg at straffen virker lite avskrekkende. Slik ser det ikke ut til å være. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har gjort en undersøkelse som viser at kun 7,5 prosent av de som har gjennomført straff med elektronisk kontroll, blir domfelt for ny kriminalitet innen to år. Det er mye lavere enn ved vanlig fengselsstraff, der to av ti statistisk sett får dømmes for nye lovbrudd.

LES OGSÅ: Veronica Orderud vil tilbake til fengselet som prest

Dømmes

Mange som soner med fotlenke ønsker å holde en lav profil, ikke fortelle det til andre enn aller nærmeste familie og arbeidsgiver. «Mathias» er den andre personen som soner med fotlenke Vårt Land har avtalt å møte. Den første personen utsatte avtalen flere ganger, så var han ferdigsonet. Han var redd for å bli gjenkjent, at bildene skulle avsløre ham. Heller ikke «Mathias» vil ha sitt virkelige navn på trykk, og bildene må ikke vise ansiktet hans eller gjøre det lett å kjenne ham igjen.

– Pass på at logoer ikke kommer med på bildene. Jobben er opptatt av det. Det er jo ikke så bra markedsføring, sier «Mathias».

– Hvem vet at du soner?

– Sjefen min, som er han jeg jobber sammen med, samboeren min, barna mine, ekskona mi og foreldrene mine. Det holder, sier han.

– Hvordan tror du folk, venner av deg, ville reagere om de visste det?

– Det vet jeg ikke. Jeg kunne sagt det om de spurte, eller fotlenke var samtaleemne – kanskje.

– Jeg tar den straffen jeg får, men jeg har ikke lyst til å snakke så mye om det til hvem som helst. Det er ikke vits, sier han.

Og snart er det over, han har søkt om prøveløslatelse.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Barn og penger

– Jeg lever nesten som jeg pleier, bortsett fra besøkene her. Men det blir deilig å bli ferdig, sier «Mathias» ute på parkeringsplassen igjen.

SKJULT: «Mathias» vil ikke være åpen om at han soner med fotlenke, og stiller bare opp for Vårt Land om han får være anonym. Foto: Joakim S. Enger.

Han vet at livet ville sett veldig annerledes ut om han hadde måtte i sone i fengsel.

– Det hadde vært mye verre også for barna. I tillegg ville jeg fått økonomiske problemer, sier han.

De har kontrollert meg på jobb et par ganger. Alt var i orden og de var diskré.

– «Mathias», soner en 60 dagers dom med fotlenke.

– Du sier du lever som du pleier. Det høres ut som om straffen ikke merkes, skjønner du om folk reagerer på det?

– Ja, men det kommer jo an på hva man vil straff skal være. Jeg skal aldri havne i denne situasjonen igjen, det er jeg i hvert fall klar på.

Han setter seg inn i bilen, han må kjøre til jobb for å rekke tidspunktet han satte opp i skjemaet.

– Jeg satser på at det ikke er så mye trafikk, sier han, og starter motoren.

Er det kø. må han ringe Kriminalomsorgen og si fra.

LES OGSÅ: Hun fikk mann og åtte barn til Norge i gave fra kommunen