Nyheter

USA vil bare ta 18.000 kvoteflyktninger i år - Norge har nå valgt ut gruppene som skal få komme hit

Justisminister Jøran ­Kallmyr (Frp) har bestemt seg for hvilke grupper som skal få komme til ­Norge som overføringsflyktninger i år. Flyktninghjelpen ber regjeringen ta flere.

USA har vært det lovede landet for flyktninger lenge. I 2016, president Barack Obamas siste år i Det hvite hus, ble taket satt til 110.000 kvoteflyktninger, eller overføringsflyktninger som de også omtales som.

I år har president Donald Trump fått vedtatt at tallet skal være kun 18.000. I fjor var det 30.000.

– Fordi USA strammer så kraftig inn på antall overføringsflyktninger, er behovet så mye større i år. Her kan Norge stille opp og ta flere enn de 3.000 som regjeringen har avtalt å ta inn, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han har to argument til på hånd:

– FNs høykommissær for flyktninger har bedt Erna Solberg om å trappe opp tallet til 5.000 årlig. Behovet for økte kvoter er dessuten større enn noen gang.

FN anslår at 71 millioner mennesker i verden er fordrevne, og at 25 millioner av dem lever som flyktninger utenfor hjemlandet.

Omstridt kvote

Ordningen med kvoteflyktninger er omstridt i Norge.

Ett parti ønsker egentlig ikke kvoteflyktninger i det hele tatt: Framskrittspartiet.

Ett parti vil ta i mot minimum så mange som FN ber om; 5.000 årlig: SV

Ett parti mener 2.000 årlig er passende: Senterpartiet.

Fire parti har forhandlet seg fram til at 3.000 årlig er akkurat nok: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Ett parti sier seg helt enig med regjeringen: Arbeiderpartiet.

To parti ønsket lenge at Norge kun skal plukke ut «kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering»: Høyre og Frp.

Rekordfå søkte asyl i Norge i 2019

Nå har Justisdepartementet og statsråd Jøran Kallmyr (Frp) avgjort hvilke grupper som skal slippe gjennom nåløyet inn til Norge – og med det få status som overføringsflyktninger.

Kallmyrs tall kommer samtidig med at Utlendingsdirektoratet presenterer rekordlave tall for asylsøkingen: I hele fjor søkte kun 2.304 personer asyl i Norge. Det er det laveste tallet siden 1997.

– Det er flere faktorer som påvirker asylankomstene til Norge. Det som er helt sikkert er at et strengt og rettferdig regelverk, samt Europas beste returpolitikk spiller inn, sier Kallmyr.

De utvalgte gruppene i 2020

Derfor vil det i år også trolig komme flere overføringsflyktninger til Norge enn asylsøkere. Slik er den 3.000 store kvoten for 2020 fordelt:

600 syrere fra Libanon.

200 syrere fra Jordan.

600 ulike nasjonaliteter som evakueres fra Libya til Rwanda, inkludert 150 kongolesiske flyktninger som er registrert i Rwanda.

200 ulike nasjonaliteter som evakueres fra Libya til Romania.

350 kongolesere, sør-sudanere, jemenitter og somaliere fra Etiopia.

150 kongolesere, sør-sudanere og somaliere fra Kenya.

750 kongolesere og sør-sudanere fra Uganda.

150 åpne plasser.

Pål Nesse i Flyktninghjelpen mener uttaket er «rimelig godt», for særlig sårbare mennesker som blir evakuert fra Libya får komme til Norge.

Offer for tortur

I orienteringsbrevet Justisdepartementet har sendt til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opplyser man at 60 plasser av kvoten på 3.000 skal være såkalte «medisinske plasser» og at «inntil 20» skal være reservert enslige mindreårige.

I brevet departementet har sendt UDI legges det føringer på hvem som skal plukkes ut i de enkelte landene:

– Generelt legges hovedvekten på andre nasjonaliteter enn somaliere i Etiopia og Kenya, skriver avdelingsdirektør Anne Thea Eger Gervin i orienteringsbrevet.

For å sikre et godt samarbeid med Rwanda, og gi noe økt fleksibilitet, åpnes det for å kunne inkludere om lag 150 kongolesiske flyktninger som er registrerte i Rwanda med behov for gjenbosetting, skriver hun også, men understreker at «hovedvekten skal uansett være på flyktninger som evakueres fra Libya».

Forrige uke avslørte nyhetsbyrået AP at militsene EU støtter der er ansvarlige for tortur og at de grovt utnytter flyktninger og migranter som holdes innesperret under umenneskelige forhold, ofte i interneringsleire som EU støtter.

Sliter med å fylle 2019-kvoten

Samtidig som Justisdepartementet ønsker å prioritere overføringsflyktninger fra Libya, erkjenner Kallmyrs departement at de sliter med å fylle Libya-kvoten for fjoråret:

– På grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Libya klarer man ikke å fylle plassene på 2019-kvoten. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at om lag 100 plasser må over­føres til 2020, skriver Gervin.

Eu spør - Norge har sagt nei, nei.

Kvoten på overføringsflyktninger har vært gjenstand for knallharde dragkamper mellom regjeringspartiene. Da Venstre gikk i Solberg-regjeringen i januar 2018 fikk partiet gjennomslag for et nivåpunkt i plattformen: «Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter».

Da KrF gikk inn for ett år siden, ble punktet til at regjeringen lover å «videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger», samt at «nivået på kvoteflyktninger må samtidig sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og ­integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU».

To ganger i år har Norge avvist EUs bønn om hjelp til å få relokalisert flyktninger og migranter.

LES MER

---

Flyktningkvoter

  • I Jens Stoltenbergs rødgrønne ­regjeringstid tok Norge i mot 1.120 kvoteflyktninger årlig. Mottaket er nesten tredoblet i Erna Solbergs borgerlige regjeringstid:
  • 2008: 1.120
  • 2009: 1.120
  • 2010: 1.120
  • 2011: 1.380
  • 2012: 1.120
  • 2013: 1.120
  • 2014: 1.620
  • 2015: 2.620
  • 2016: 3.120
  • 2017: 3.120
  • 2018: 2.120
  • 2019: 3.000
  • 2020: 3.000

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter