Den republikanske presidentkandidaten har brakt en helt ny tone inn i amerikansk toppolitikk. Trump angriper både meningsmotstandere og minoriteter med kraftigere og mer stigmatiserende ordbruk enn noen tidligere presidentkandidater.
I tillegg ble det sist uke lekket til mediene et opptak fra 2005 som viste i beste fall tvilsomme seksualiserte holdninger, handlinger og ordbruk, i det Trump selv avfeier som ufarlig «garderobepreik».
LES KOMMENTAREN: Norske menn må ta eit oppgjer med griseprat
Ytringsfrihet
En undersøkelse Pew Research Center i fjor gjorde i befolkningene i 38 land over hele verden, viser at amerikanerne er sterkere tilhengere av utstrakt ytringsfrihet enn noen andre. De mener også i større grad enn andre at det er akseptabelt med seksuelt eksplisitt ordbruk.
Bare i tre av de 38 landene svarer et flertall at folk bør ha rett til å komme med seksuelt eksplisitte ytringer offentlig. Klart størst aksept for dette er det i Spania, der sju av ti mener dette må være greit. I USA mener 52 prosent at slik språkbruk må kunne aksepteres, og det samme mener en av to polakker.
Seksualisert språk
Russland er blant landene med minst aksept for seksualisert språkbruk i offentligheten; bare 16 prosent synes det er akseptabelt. Også i Midtøsten er motviljen stor mot slik språkbruk, men med store ulikheter: I det jødiskdominerte Israel synes fire av ti det må være greit, mens i det muslimske nabolandet Jordan kan bare sju prosent akseptere seksualisert språkbruk i offentligheten.
LES OGSÅ: Hodnes støttegruppe krever å få pengene tilbake
Bruk av seksuelt ladete «stygge ord» faller heller ikke i god jord i Asia, der bare én av ti i totalt kulturelt ulike land som Pakistan og Japan mener det er greit. Klart mest liberale i dette spørsmålet er er innbyggerne er i vestlige land, altså i USA, Canada og Europa.
Mediefrihet
Amerikanerne utmerker seg i undersøkelsen som de sterkeste tilhengerne av uinnskrenket ytringsfrihet. Rundt sju av ti sier at det er svært viktig at mediene kan rapportere nyheter uten statlig innblanding, og at folk kan si hva de vil og bruke internett uten å risikere statlig inngripen eller sensur.
Ikke så langt etter følger innbyggerne i latinamerikanske og europeiske land. Minst opptatt av å sikre ytringsfrihet er innbyggerne i land i Midtøsten, der for øvrig israelere som hegner om ytringsfriheten bidrar til å trekke snittet opp.
Religion
På spørsmål om det skal være tillatt for folk å komme med offentlige ytringer som kan være støtende for folks religiøse overbevisning, er det igjen amerikanerne som er mest liberale. Nesten av åtte av ti (77 prosent) mener slike ytringer må være tillatt.
LES OGSÅ: Disse amerikanske landene har fått bedre styresett
USA er et land med høy grad av religiøs tro i befolkningen, men med stor spennvidde i trossamfunn og religiøse retninger. I et land som Italia, der katolisismen er dominerende, mener bare tre av ti at det må være greit med ytringer som kan støte folks religiøse overbevisning.
I de folkerike asiatiske, muslimske landene Pakistan og Indonesia, er det bare henholdsvis 20 og 25 prosent som mener at det bør være tillatt med offentlige ytringer som kan støte folks religiøse følelser.
Minoriteter
Undersøkelsen viser at amerikanere også er de som sterkest forsvarer retten til å komme med sårende ytringer overfor minoritetsgrupper, noe to av tre amerikanere (67 prosent) synes må være greit. Til sammenligning mener bare hver fjerde tysker (27 prosent) at dette er akseptabelt.
Ni av ti amerikanere svare at det er svært viktig at kvinner har samme rettigheter som menn, høyere enn i noen andre regioner. I Midtøsten støtter under halvparten full likestilling.