– USA har satt Norge i umulig posisjon

Mandag ble USAs visepresident Mike Pence tatt imot som en statsleder av Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem, der han lovet å framskynde åpningen av USAs nye ambassade til neste år.

Samtidig som den kristenkonservative Israel-vennen Pence ble hyllet i Jerusalem, var palestinernes stadig mer pressede president Mahmoud Abbas på økonomisk og politisk tiggerferd i EU-hovedstaden Brussel.

Abbas ber om anerkjennelse

– EUs medlemsland må anerkjenne staten Palestina så raskt som mulig, bønnfalt president Abbas utenriksministrene i EU.

Så langt vil ikke EU gå, men åpner for forhandlinger om en assosieringsavtale.

– Abbas har ikke stort annet å gjøre enn å dra til Brussel og andre hovedsteder med luen i hånden, for å tigge om støtte til sitt stadig mer vaklende fredsbyggingsprosjekt. Palestinerne er avhengig av å ta imot alle de økonomiske og politiske smulene som kan tilfalle dem, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun mener at anerkjennelse av Palestina knapt lenger har symbolsk verdi, all den tid Israel ikke er i nærheten av å ville tilby en fredsavtale med sammenhengende landområder for en levedyktig palestinsk stat.

LES OGSÅ: Trond Bakkevik får ramsalt kritikk

Tidsskille i konflikten?

Henriksen Waage betegner de siste månedenes utvikling som et mulig tidsskille i konflikten.

– Det er et tidsskille i den forstand at vi for første gang har en amerikansk administrasjon som er villig til helt og fullt å ta side med Israel, samtidig som de kaster over bord alle de prinsipper for en fredelig, framforhandlet løsning som tidligere presidenter – i alle fall i retorikken – har vært opptatt av å følge, sier historikeren.

Hun mener dette setter Norge i en bortimot umulig situasjon som leder av giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). Det er en posisjon Norge har hatt i 25 år, som følge av vår rolle i framforhandlingen av Osloavtalen.

LES OGSÅ: Hun er palestinernes nye forbilde i kampen mot israelsk okkupasjon

Bistandsavhengige palestinere

Palestinerne er det folk i verden som får mest bistand per innbygger, og AHLC har neste onsdag innkalt til ekstraordinært møte i Brussel, blant annet som følge av Trumps trusler om bistandskutt.

– Norske myndigheter er satt i en veldig vanskelig situasjon. Ingen ønsker å overta rollen som pengeinnkrever for palestinerne så lenge troen på en framtidig palestinsk stat er lagt død, sier Henriksen Waage.

Hun mener Norge derfor ikke har annet valg enn å fortsette en innsamlingsjobb «som blir stadig surere», fordi en sterkt redusert internasjonal økonomisk bistand vil få dramatiske konsekvenser for palestinernes levekår på Vestbredden og Gaza.

Exit tostatsløsning?

– Det er ingen grunn til å tro at Israel vil la seg presse til å overta ansvaret selv, så Norge kan av hensyn til palestinerne ikke bare ta sin hatt og gå. Problemet er at Norge fortsatt baserer pengeinnsamlingen på argumentet om tostatsløsningen som eneste mulige kompromissløsning, lenge etter at den muligheten i realiteten har falt, er sier Henriksen Waage.

Førstelektor Dag Henrik Tuastad ved UiO sier at når USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, gir grønt lys til ambassadeflytting dit og stanser bistand til palestinske flyktninger, så bryter dette med grunnleggende prinsipper i den norske Midtøsten-politikken.

– Norsk utenrikspolitikk preges av en dogmatisk tankegang om at man på død og liv skal ha framdrift i prosessen med sikte på en framforhandlet tostadsløsning. Flere enn den reflekterte tidligere utenriksminister Espen Barth Eide burde spørre seg om toget er gått for tostatsløsningen, og at kanskje enstatsløsningen nå er det som tvinger seg fram, sier Tuastad.

LES OGSÅ: Trump gir nytt driv til artist-boikott av Israel

Politisk umulig for Abbas

Tuastad og Henriksen Waage mener det nå vil være en ydmykelse og politisk umulig på hjemmebane for Abbas å gå god for USA som en angivelig upartisk tilrettelegger for fredsforhandlinger.

De har imidlertid liten tro på at Abbas vil lykkes med sin strategi om å internasjonalisere konflikten og få inn andre aktører som mulige tilretteleggere og givere, selv om mange har sympati for palestinernes sak.

– Han vil ikke lykkes, for det er ikke bare Israel som har USA som sin viktigste allierte. Det er ikke akkurat slik at man i EU-landene står i kø for å føre en politikk som strider mot USAs og Israels faste linje overfor palestinerne, sier Hilde Henriksen Waage.

Liten begeistring for USA-linje

– Knapt noen i Europa er begeistret for USAs anerkjennelse av Jerusalem. Vi kan derfor stå ved en skillevei med økt europeisk alenegang, sier Dag Henrik Tuastad.

Han har liten tro på at de palestinske selvstyremyndighetene tør sette på spissen motsetningene til USA, av frykt for å miste livsnødvendig støtte.

– Det palestinske lederskapet kan ikke kappe av hånden som gir dem mat. Mange palestinere ser seg tjent med fortsatt stor bistand. De tør heller ikke si opp sikkerhetssamarbeidet med Israel og slippe løs ytterliggående krefter i Hamas, sier Tuastad.

Hilde Henriksen Waage påpeker at arabiske land «når det kommer til stykket, som vanlig knapt løfter en finger for å hjelpe palestinerne»:

– Hele situasjonen viser hvor venneløse palestinerne er når de står stilt opp mot land med så store muskler som USA.