USA: Farvel solidaritet

Trump leverte oppskriftsmessig da han torsdag la fram sitt første budsjettforslag: Utenriksdepartementet og bistandsdirektoratet USAID skal barbere budsjettet med 28 prosent. Enda kraftigere kuttes Miljødirektoratet. Støtten til kunst og slikt går også ned.

Trumps marsjordre er klar nok: «Mer hard makt, mindre myk makt». Selv om det kontroversielle forslaget vil bli pyntet på av Kongressen, synes det klart at både bistand, FN-støtte, samt miljø og klima, blir sterkt skadelidende.

Militæret vinner

Trump vil plusse på forsvarsutgiftene med 10 prosent, eller nærmere 450 milliarder kroner. Til sammenligning var den amerikanske bistanden i 2015 knappe 265 milliarder kroner. Hvis et slikt bistandsnivå kuttes med 28 prosent, faller USAs bistand til 190 milliarder kroner.

I så fall ender det med et bistandsbudsjett som er langt under halvparten av den økningen Trump vil gi militæret. Hvordan kan Trump forsvare dette? Slik begrunner han det i følgebrevet til budsjettforslaget:

«Det er på tide å prioritere sikkerheten og velværet til amerikanerne, og be resten av verden trappe opp og betale sin rettferdige andel».

LES OGSÅ: Innreiseforbudet utfordrer samvittigheten til kristen-konservative Trump-tilhengere.

12 øre

Men hva er en rettferdig andel? USA, som fortsatt er et av verdens rikeste land, spanderte i 2015 beskjedne 0,17 prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Det er litt over halvparten av gjennomsnittet i OECD, og knapt en fjerdedel av FNs mål om at rike land skal gi minst 0,7 prosent av BNI til utviklingshjelp.

Kuttes bistanden med 28 prosent, vil den amerikanske bistandsprosenten synke ned mot 0,12. I så fall konkurrerer USA med langt fattigere Tsjekkia, Slovakia og Polen om å gi aller minst bistand per hundrelapp i OECD: Rundt 12 øre. Selv dypt kriserammede Hellas har ikke gått fullt så lavt.

Populære vaksiner

Noe bistand vernes mot kutt, som milliardstøtten til vaksinealliansen Gavi. Dette er et program alle politikere, ikke minst norske stats- og utenriksministre, elsker å støtte i sine bistandsbudsjetter. Ingen steder er tallene og fortellingen enklere om at «våre bistandskroner redder liv».

USA vil også opprettholde støtten til Hiv-rammede, samt til Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria.

Trump har allerede kuttet «abortbistand», og mye annen langsiktig bistand kan få drøye nedskjæringer. For Verdensbanken foreslås et kutt på 5,6 milliarder kroner over tre år.

LES OGSÅ: Trump gir mer til våpen - mindre til bistand

Ofrer miljø og klima

En annen stor taper er miljøet: Trump vil stoppe støtte til FNs klimaarbeid, inkludert Det grønne klimafondet. Også her må Det hvite hus regne med kamp fra en ikke fullt så «klimaskeptisk» Kongress.

Hvis administrasjonen får gjennomslag for å kutte USAs miljødirektorat (EPA) med 31 prosent, kan 3.200 av direktoratets miljøbyråkrater forsvinne.

Mens USAs væpnede styrker skal få et kraftig løft, er beskjeden den motsatte til FN-soldatene med blå hjelmer i fredens tjeneste. Forslaget kutter USAs andel av bevilgningene til FNs fredsbevarende operasjoner fra 28 til 25 prosent.

Derimot vil Trump opprettholde årlig støttepakke til Israel på rundt 26 milliarder kroner. Israel er blant få vinnere i et budsjett der man aner forretningsmannen Trumps klo: Investeringer uten tydelig profitt er ikke bra.