Nyheter

USA: Demokrater hanker inn kristne velgere med egne stemmesankere

Demokratiske politikere skjønner de må ta religion mer alvorlig enn Hillary Clinton gjorde.

Bilde 1 av 2

Pete Buttigieg er den første av de demokratiske kandidatene som har ansatt en egen kontaktperson for religiøse grupper i valgkampanjen sin. Han har gitt Shawna Foster jobb med å få religiøse amerikanere til å satse på seg og har gitt henne tittelen faith outreach-director – troskoordinator.

Buttigieg er en av de mange som håper på å bli demokratenes presidentkandidat før valget i 2020. Han er ordfører i South Bend, Indiana.

Gi meg handa di

Flere kandidater er i ferd med å gjøre å hyre egne troskoordinatorer. I juni ble Derrick Harkins hentet til Det demokratiske partiets hovedkvarter for å være den nasjonale, utstrakte hånda til religiøse grupper av ulikt slag. De skal blant annet arrangere rundebordskonferanser og samtaler om tro. Han hadde en lignende stilling i partiet i 2012.

Demokratene vil ikke gjøre samme feilen som Hillary Clintons kampanje i ettertid ble kritisert for: De brød seg ikke nevneverdig om de religiøse stemmene, og «overlot» dem i Donald Trump sine hender.

Men det betyr samtidig ikke at «alle» som er religiøse stemte på Trump. Det var de hvite, evangelikale kristne som dominerte hans religiøse grunnfjell, og som fremdeles gjør det.

LES MER: Slik ble USA polarisert

Nå de unådde

Åtte av ti amerikanere sier de identifiserer seg selv som medlem eller tilknyttet en religiøs tradisjon. De fleste sier de tror på Gud eller kaller seg «åndelige». Så når politikere snakker om «å nå ut» snakker de til mange.

Dette tok Barack Obama på alvor. Han hadde flere, både ansatte og frivillige, som holdt kontakt med ulike religiøse grupper. Ikke bare under hans to valgkamper, men også ansatte i Det hvite hus. Katolikker og jøder vare grupper de særlig ville nå.

Frastøtt

Thor Steinhovden påpeker at det ikke handler om å stjele evangelisk kristne eller mormonske velgere, som i stor grad stemmer på Trump uansett, men å ikke frastøte seg religiøse velgere fra andre kirker.

– I et land der valg avgjøres av små marginer kan ikke demokratene glemme disse velgergruppene, sier Steinhovden, som sier at demokratene har for eksempel et fortrinn blant latinamerikanske katolikker.

Steinhovden er kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda, og kom i fjor med boka «Det amerikanske marertittet».

LES KOMMENTAR: Vil kapre religiøse som ikke føler seg hjemme hos Trump

Ligner på sjefen

35- årige Shawna Foster har mye til felles med Pete Buttigeg. Avisa Washington Post beskriver henne som en «LGBTQ-millenial og miltærveteran, akkurat som sjefen.»

Buttigeg er 37 år gammel, Afghanistan-veteran, homofil, og snakker syv språk - deriblant norsk. Det lærte han seg fordi han ville lese Erlend Loe på originalspråket.

Han er episkopal, og er åpen om hvor viktig troen hans er i livet og i politikken. Buttigeg fikk stående applaus på et valgkampmøte da han sa: Tro eies ikke av et politisk parti.

Shawna Foster var inntil nylig pastor i «Two Rivers Unitarian Universalist», en menighet som har frontet LHBT-rettigheter i 40 år. De holder til i Colorado, hvor hun til nå har bodd med mann og barn.

– Samtaler om tro og politikk har lenge vært dominert av én type religion – men det kan bli så mye mer. Jeg vil forsikre meg om at kampanjen virkelig strekker ut en hånd til trosretninger som tradisjonelt sett ikke har hatt mye å si i politikken, sa Foster da hun fikk jobben, og trakk fram både amerikanske urfolk, sikher og bahai.

Hun kaller seg unitarisk universalist, som er en liberal, religiøs bevegelse med kristent utgangspunkt (se faktaboks).

Kjernesak-klinsj

John Kerry var den første som ansatte noen i en slik trosrolle på demokratisk side. USA-ekspert Thor Steinhovden tror man ikke skal overdrive hvor mange føringer det legger for demokratene.

– For republikanske presidentkandidater er religion knyttet opp mot konkrete forventninger om å gjennomføre spesifikke politiske endringer, ikke minst å få inn høyesterettsdommere. For demokratiske kandidater handler det nok mer om å vise frem sine egne religiøse reiser og verdisett. Begynner man å blande inn politiske grep og religion blir det fort klinsj med kjernesaker på amerikansk venstreside som abort og LHBTQ-rettigheter, sier Steinhovden.

Upløyd mark

Michael Wear som var tros-leder for Obama, er opptatt av at det demokratiske partiet nå må finne ut hva som skjer i de store, tradisjonelle kirkesamfunnene. Medlemstallet går ned, og de er mer politisk delt enn evangelikale kirker, mener han.

– Clintonkampanjen hadde en utrolig sjanse til å nå protestanter – med en troende metodist som Hillary Clinton, sa han, og la til:

– Det er flere kandidater som kan få mulighet til å teste om det er nok energi, og ærlig talt – nok folk blant tradisjonelle protestanter – til å bli en politisk kraft.

Donald Trump hadde en egen religion- og trosrådgiver i 2016-valgkampen, og det vil han nok ha i løpet opp mot 2020 også.

Kurtise

– Normalt ville dette være en lett jobb å ha, men tross presidentens støtte blant hvite, evangeliske kristne, står han i fare for å frastøte seg mange velgere som ikke tåler den skitne retorikken. Det er vel nettopp denne muligheten Pete Buttigieg og andre øyner, sier Thor Steinhovden.

Den nyfunne kurtisen overfor religiøse grupper, kommer samtidig med at antallet troende blant demokratiske velgere i USA går ned. Og blant de såkalte «nones», de som ikke tilhører noen religiøs retning, stemte syv av ti demokratisk i mellomvalget i fjor høst.

---

Unitarisk universalisme

  • De som står for en unitarisk teologi, avviser treenighetslæren. De mener Gud må være en, og det innebærer at Jesus ikke er guddommelig.
  • De som står for en universalistisk teologi, mener at alle blir frelst. De avviser læren om fortapelse.
  • Bevegelsen som kaller seg unitariske universalister er imidlertid veldig lite teologiske. De har utgangspunkt i lavkirkelig kristendom, men kan nå tro på nesten hva som helst, inkludert ateisme. De har imidlertid samling søndag formiddag og synger salmer, og i amerikansk sammenheng regnes de derfor som en kirke.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter