Politikk

Urolige for trosstøtten

Tros- og livssynstopper frykter standpunktene til flere av partiene om trosfinansiering når dette blir het sak i neste stortingsperiode.

– Det er innlysende at vi trenger en ny finansieringsordning. Den modellen vi har i dag, har gått ut på dato, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Det er ventet at det tidlig i neste stortingsperiode vil komme et lovforslag om en ny finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunn. Imidlertid spriker partienes standpunkter om den nye modellen i alle retninger (se oversiktene på foregående sider).

Ikke tydelig

Flere partier skriver kun at de vil ha en gjennomgang av trosstøtteordningen og gir dermed ingen tydelig pekepinn på hvordan de vil innrette den nye ordningen.

Andre partier har på sin side sterke meninger. Blant annet tar SV til orde for å strupe støtten til trossamfunn som «bidrar til å spre ekstremisme eller oppfordrer til alvorlig sosial kontroll mot kvinner eller skeive». Frp vil på sin side fjerne hele tilskuddsordningen for trossamfunn.

LES OGSÅ: Slik ruster partiene seg til ny livssynskamp

Kriterier

– Frps forslag innebærer en ulikhetsbehandling. Dette er et forslag jeg mener strider mot Grunnloven og dens prinsipper om at alle tros- og livssynssamfunn skal bli støttet på lik linje, sier Joys.

Hun mener også at man skal være varsom med å sette flere kriterier for trosstøtte.

– Flere partier vil ha strengere kriterier for finansiering, og det skal man passe seg for. I et ønske om å bygge opp om liberale verdier, blir man illiberal i sin konsekvens. Man tenker at man skal bygge opp om liberale verdier, men setter da begrensninger på hvem som er inne og ute av det gode selskap. Det er en fundamental rettighet at folk skal kunne leve ut sin tro og livssyn på en friest mulig måte, også i det offentlige rom, sier Joys.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier det er to saker som brenner i tros- og livssynspolitikken: Finansiering og forholdet mellom prinsippet om likebehandling og Den norske kirkes særlige oppgaver.

– Det er en tradisjon i Norge at det offentlige finansierer noen viktige samfunnsområder som tros- og livssyn, frivillighet og kultur. Derfor likte jeg dårlig landsmøtevedtaket til Frp. Å bryte med dette prinsippet er svært uheldig for både samfunnet som helhet og for tros- og livssynssamfunn, sier Raaum.

Særstilling

En annen helt sentral del av debatten om den nye støtteordningen blir hvorvidt den skal ta hensyn til Den norske kirkes særstilling i samfunnet eller om alle tros- og livssyn skal likebehandles. Kirkerådslederen hilser debatten velkommen.

– Debatten om likebehandling er helt nødvendig. Så har Den norske kirke noen særlige oppgaver som må ivaretas, også i finansieringsmodellen. Vi har landsdekkende oppdrag som krever særskilt finansiering og dessuten oppdraget oppdrag Grunnloven gir oss som folkekirke, sier Raaum.

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, sier hun håper at partiene klarer å samle­ seg om en ny finansierings-­modell på tross av uenighetene.

– Jeg håper ikke den offentlige finansieringen blir et stridsspørsmål. Det er viktig at man samler seg og at man får på plass en lov som i større grad likebehandler tros- og livssynssamfunnene, sier Mile.

LES OGSÅ: Større jakt på nøytralitet

Likebehandling

Knut Refsdal, generalsekretær i Norges kristne råd, trekker også frem viktigheten av likebehandling.

– På dette området vil det være uenigheter. Men det er viktig med likebehandling for at alle tros- og livssynssamfunn skal ha samme rom og muligheter, sier Refsdal.

Han sier at han frykter noen av signalene som har kommet fra Senterpartiet, Frp og til dels SV.

– Å kutte støtten helt vil bety kjempetrøbbel for mange. Det andre er å knytte meninger eller standpunkter til det å være støtteberettiget. Da beveger man seg i et farlig farvann med tanke på menneskerettighetsprinsippene. Så lenge staten støtter Den norske kirke, har den også forpliktelse til å støtte andre tros- og livssynssamfunn, sier Refsdal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk