– Med sitt svar har han skapt unødvendig tvil som må ryddes av veien, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF). Han viser til kunnskapsminister Jan Tore Sanners uttalelse i torsdagens Vårt Land, om friskolers mulighet til å stille krav til hva slags samlivsform de ansatte har.
Det skapte sterke reaksjoner da rektor ved Gjennestad VGS i desember sa opp stillingen fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. Det er Normisjon som eier skolen og de aksepterer ikke homofilt samliv. En av dem som reagerte var stortingsrepresentant for Venstre, Carl-Erik Grimstad. I et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren spurte han om friskoler hadde lov til å begrense «ansattes rett til å inngå eller oppheve giftermål».
LES OGSÅ: Lite bråk rundt rektor-oppsigelse
Sanner svarte at det bare kan «stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen» og at det «ikke er adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform» for «rent administrative stillinger».
– Innstramming
Dette mener Grøvan er en klar innstramming sammenliknet med dagens lovforståelse og praksis.
– Etter min mening må man kunne stille krav til pedagogisk og administrativ leder ved en friskole. Hvis ikke fratar man skolen muligheten til å være det alternativet man ønsker, sier Grøvan.
Han mener også at det skal kunne stilles krav til læreres samlivsform. Det må være opp til skolens eiere om de mener samlivsformen til en matematikklærer er viktig for å gjenspeile skolens verdier.
– Det er helt naturlig at de som underviser ved en skole må være lojale til verdiene som ligger til grunn for skolen.
Troende mattelærer
I mars 2017 behandlet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en sak mot Danielsen Videregående Skole i Bergen. I en stillingsutlysning presiserte skolen at de ansatte måtte dele skolens kristne livssyn. Klageren mente at det var diskriminerende å kreve dette fra for eksempel norsk- og mattelærere.
LDO konkluderte med at skolen oppfylte unntaksbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven: «Danielsen Videregående Skole har sannsynliggjort at det er nødvendig for å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet, å stille krav om at søkere til lærerstillinger ved DVS må dele den tro skolen skal fremme.»
Ombud Hanne Bjurstrøm skriver i en e-post til Vårt Land at essensen i loven er at man i utgangspunktet kun kan stille krav til religionslærere.
– For andre lærere og andre stillinger ved en skole, må man vurdere hvorvidt stillingen har en religiøs funksjon. Hvis stillingen har det, kan det være lov å forskjellsbehandle, skiver hun.
Det vil ikke være nok å peke på at skolen drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål.
Leder-ansvar
Når det gjelder skoleledere viser LDO til en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemda, som er LDOs ankeinstans, fra 2012. De konkluderte med at man kunne stille krav til at en økonomileder ved en kristen skole skulle ha et kristent livssyn:
«Nemnda legger til grunn at økonomileder, rektor og inspektør utgjør skolens ledelse, og at det settes et særlig krav til disse om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsettinger når det gjelder skoleutvikling, virksomhetsutvikling og oppfølging av medarbeidere.»
Til Vårt Land sier kunnskapsminister Sanner at han kun kjenner Gjennestad-saken fra media.
– Jeg har derfor ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke, sier Sanner.