– Universiteter forhindrer religiøsitet

– På videregående brukte vi en gammel gymgarderobe til å be. Det luktet så innmari svette at noen ganger ba vi heller i et bøttekott, forteller Tehrim Ahmed (22).

Hun har akkurat kommet ut av bønnerommet Mosalla på Blindern i Oslo. Et pent innredet rom med koran, bønnetepper, sjal og bønnekjeder til utlån. Rommet skal minne mest mulig om en moské og står i stor kontrast til bøttekottet hun ba i på videregående.

– Her får jeg indre ro. Jeg må innom her og be for å fungere i hverdagen. Det får meg til å stresse mindre og gjør at jeg leser bedre når jeg går tilbake på lesesalen. Særlig i eksamenstida er jeg her mye, sier Ahmed som studerer statsvitenskap på siste året ved Universitetet i Oslo (UiO).

LES OGSÅ: 'Få teller drepte muslimer'

Religion oppfattes som farlig

Vegg i vegg med Mosalla ligger et kapell og litt lenger borti gangen er det enda et rom – et rom for tro og tanke. Disse tre rommene utgjør til sammen et helt spesielt tilbud i skandinavisk sammenheng. Kun to andre utdanningssteder i Norge tilbyr eget bønnerom for muslimer. Ellers i Skandinavia er det som regel kun ett stille rom per utdanningsinstitusjon.

– Det finnes steder i Skandinavia hvor det er forbudt med bønnerom. Stille rom er en del av en vestlig trend, men like fullt er det tydelig at religion i det offentlige rom virker utfordrende, sier Ida Marie Høeg, religionssosiolog ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med tre nordiske kolleger har hun nylig gjennomført et forskningsprosjekt på stille rom på universiteter i Norge, Danmark og Sverige. Forskningen viser at selv om hensikten med rommene er å legge til rette for religion, oppfattes også religion som potensielt farlig – i alle fall når den utøves av flere mennesker sammen.

– Det er ulike oppfatninger om hva slags plass religion skal ha og i hvilken grad det skal tilrettelegges for det. På UiA og Aarhus Universitet er rommene bortgjemt med en kristen preget innredning, noe som signaliserer at de i liten grad legger til rette for mangfoldig religiøs utfoldelse, forteller Høeg.

LES MER: Refser Arendalsukas misjonsforbud

Redd for islam

For Tehrim Ahmed er det avgjørende at hun har et rom som er så tilrettelagt for den muslimske bønnen som Mosalla.

– Kvinner og menn skal be hver for seg og dersom man blir forstyrret underveis er man nødt til å starte på nytt, forklarer hun.

Men for de fleste muslimske studenter i Skandinavia er det ikke like lett som for Ahmed – særlig om de er kvinner.

– Studien viser også en redsel for islam. Det er en motvilje mot å tilrettelegge for at kvinner og menn kan be adskilt, for eksempel. Rommene er ikke organisert for å kunne gjennomføre kjønnsdelt bønn og vasking som er en viktig del av den rituelle renselsen for en muslim. I Kristiansand ser vi at det er mange menn som ber til de fastsatte tidene og kvinnene kan ikke bruke rommet samtidig, forteller Ida Marie Høeg.

LES OGSÅ: – Blander oss ikke i trosspørsmål

– Undergraver religiøse tradisjoner

Rommene er i stor grad lagt opp til at tro og livssyn skal utøves individuelt og ikke kollektivt. Det er den stille, meditative praksisen slik som lydløs bønn og meditasjon og mindfulness som legges til rette for, forstått som et positivt bidrag til studentenes mentale helse. Høeg mener rommene «favoriserer én form for rituell praksis».

– Mange av rommene har utviklet seg fra å være kapell til å bli stille rom. Fra å ha alter, lysglobe og andre kristne symboler har rommene blitt mer og mer nøytrale eller man har pakket slike ting bort i et skap så de besøkende kan hente dem frem selv.

Likevel er det mest organisert religiøs aktivitet i rommene. Den individuelle praksisen er ganske marginal, ifølge Høeg. De som er aktive brukere av rommene er organiserte grupper. Ikke minst muslimer som praktiserer sine bønner innenfor sine regulerte bønnetider.

– Dette viser at de normene for et religiøst liv som universitetene legger til rette for, ikke stemmer overens med virkeligheten. Rommene illustrerer en generell trend med å regulere og temme religion i offentligheten. De undergraver religiøse tradisjoner og begrenser ulike religiøse praksiser, sier religionssosiologen.