Nyheter

Unge reagerer mer på religiøs hets

Ny ­undersøkelse viser at unge reagerer mer på ytringer som håner religion enn voksne.

– Hån er å gjøre narr av religion uten noen ordentlig grunn. Det skiller seg fra kritikk, som man kan gi med en saklig grunn, sier Idil Ali (18), skoleelev ved Stovner videregående.

Hun og medelevene Lennart Tveita (18), Amid Al-Jaml (17), Terry Aniklet (17) og Stian Wammer (18) vokser selv opp i et av Oslos mest religiøst og etnisk mangfoldige områder. De synes det er interessant å høre resultatene fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes (NSD) ­ferske undersøkelse.

Mindre aksept

30.000 elever­ har i forbindelse med skole-
valget blitt stilt spørsmål om «­ytringer som håner religion bør tolereres». Et representativt utvalg voksne er stilt samme spørsmål.

Resultatet viser at:

Færre unge enn voksne er enige­ eller nokså enige i at ­hånende ytringer mot religion bør tolereres.

Mens 30 prosent av befolkningen forøvrig aksepterer ytringer som håner religion, stiller bare 24 prosent av skoleelevene seg bak det samme.

– Forskjellene er definitivt statistisk signifikante. Det er helt klart en forskjell i unge og voksnes holdninger, sier Atle Jåstad, prosjektleder for skolevalget ved NSD.

LES OGSÅ: – Vis Muhammed-karikaturene i skolen

Tør ikke kritisere

Elevene Vårt Land møter på Stovner er selv en del av minoriteten i undersøkelsen: de ville svart ja på om hån av religion bør tolereres. Likevel er de ikke overrasket over at mange ikke aksepterer slike ytringer:

– Mange unge her er religiøse­, og mange er opplært til at de ikke skal si imot religionen sin. Når man ikke tør å gjøre det selv, reagerer man vel på andre som kritiserer religion, tenker Terry Aniklet (17) høyt.

– Tør dere selv å stille kritiske spørsmål om religion?

– Ja. Hvis det for eksempel er snakk om at noen diskriminerer på grunn av religion, så må man det, svarer Stian Wammer.

LES OGSÅ: Religiøse og etniske minoriteter vegrer seg ofte for å gå inn i offentlig debatt

Religion mer dagligdags

Mona Abdel-Fadil, som forsker på religion og konflikter i ­offentligheten, tror forskjellene kan handle om at det for mange unge er mer dagligdags å møte folk med annen religiøs bakgrunn enn dem selv.

– Ungdom vokser kanskje opp med et mye mer naturlig forhold til religion enn eldre generasjoner. De ser muligens også lettere hvilken emosjonell skade ytringer som håner religion kan gjøre, sier forskeren ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.

Hun sier resultatene fra NSD rimer med svarene fra en ­lignende undersøkelse – CoMRel – som hun selv har bidratt i. De ­studerte ikke forskjellene mellom ungdommer og voksne­, men fant lignende svar: 32 ­prosent av ­befolkningen sa seg helt ­eller delvis enig i at ytringer som ­håner religion kan tolereres.

LES OGSÅ: Elever i Oslo-skolen bruker jøde som skjellsord

Rom for tolkning

Abdel-Fadil synes likevel ikke at forskjellen på 24 prosent av skoleelevene og 30 prosent av de voksne er ­spesielt stor. Forskjellene kan delvis bunne i at spørsmålene tolkes ulikt, påpeker hun.

Jåstad ved NSD er enig i det. Han viser til at samme formulering har vært brukt i tidligere undersøkelser, som forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge i 2014. Og prosjektleder ved ytringsfrihetsprosjektet, forsker Kari Steen-Johnsen, legger ikke skjul på at spørsmålet om hån av religion kan ha blitt tolket på flere måter.

– Vi valgte uttrykket «hån» fordi vi ville ha folk til å ta stilling til ytringer som ligger i grenseland for hva som er sosialt akseptabelt. Men det kan likevel være store forskjeller i hvordan folk tolker spørsmålet, sier hun.

Steen-Johnsen viser til at spørsmålene for eksempel ikke er koblet opp mot konkrete ­ytringer. Det gjør at vi ikke kan vite om de som har svart har tolket aksept for hån som «hån for hånets skyld», eller om de har knyttet det opp mot at ytringsfriheten står på spill, påpeker hun. Man kan heller ikke si med sikkerhet om de mener ytringene bør møtes med sosiale sanksjoner eller juridisk straff, påpeker hun.

LES OGSÅ: Har blitt truet med drap, voldtekt og steining

Bør graves i

Abdel-Fadil ­mener NSDs undersøkelse ­viser noen interessante tendenser, som bør graves videre i. For ­eksempel ved å intervjue folk for å finne ut av hva som ligger bak holdningene.

Forskjellene i voksnes toleranse for rasistiske ytringer på den ene siden, og hån mot religion på den andre er blant spørsmålene hun mener det kan graves videre i. NSDs undersøkelse viser at mens flere voksne tolererer hån av religion enn unge, er det motsatt når det gjelder rasistiske ytringer: 16 prosent av den voksne befolkningen mener det er greit med rasistiske ytringer, mot 30 prosent som mener hån mot religion kan tolereres.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hån vs kritikk

Ungdommene på Stovner er mest opptatt av å skille mellom hån og kritikk.

– Hån kan for eksempel være karikerte tegninger av profeten Mohammed. Noe helt annet er å komme med konstruktiv kritikk av at Mohammed giftet seg med en niåring, sier Wammer.

Begge deler må likevel være greit, mener ungdommene.

– Man må tåle at andre ikke er enige med en, sier Ali.

De er likevel tydelige på at det finnes en grense for hva man kan akseptere. På spørsmål om hvor den går svarer de «vold», «utestenging» og «å spre hat».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter