Unge mer skeptiske til synlig religion

– Unges støtte til religionsfrihet er klart svakere enn støtten til andre menneskerettigheter, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Kifo, Institutt for kirke- religions- og livssynsforskning.

– Høyt tall

Mange unge er skeptiske til at religion kommer til uttrykk i det offentlige rom. Det viser Kifos rapport «Tro, tillit og toleranse». Unges holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst», som kom igår. 43 prosent av ungdom i Oslo synes det er greit at staten bestemmer over synlige former for religion, ifølge rapporten, som kartlegger Oslo-ungdoms holdninger til religion og menneskerettigheter i et flerkulturelt samfunn.

– 43 prosent er et høyt tall når vi vet at bare 23 prosent er tydelig uenig i utsagnet, sier rapportforfatter Botvar.

Generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Ingrid Rosendorf Joys, tror en grunn til svarene kan være at mange er vant til at staten ordner opp.

– Min erfaring med ungdom er at de er mye flinkere enn voksne til å godta forskjeller, sier Joys, som ikke tror svarene hadde vært de samme om man hadde snakket med de unge om religionsfrihet. Hun er likevel bekymret hvis det skulle gå mot at ungdom blir mindre tolerante.

Pekepinn

Rapporten viser at støtten til menneskerettigheter generelt varierer blant unge i hovedstaden. Rundt 1.000 elever ved videregående skoler i Oslo i aldersgruppen 16 til 19 år deltok.

Botvar mener svarene kan gi en pekepinn på holdninger i ­resten av samfunnet.

– Tidligere undersøkelser har vist at unge i Oslo er mer religionstolerante enn andre deler av befolkningen. Hvis man likevel finner motstand i denne gruppen kan man også regne med at det er mer motstand andre steder, sier forskeren, og viser til Stålsett-utvalget som la opp til et livssynsåpent samfunn.

– Undersøkelsen viser at dette ikke kan tas for gitt, sier Botvar.

– Bredere dialog

Bente Sandvik i Human-Etisk forbund var nestleder i Stålsett-utvalget. Hun har sett en tendens til at unge blir mer kritiske.

– Det må vi ta på alvor. Menneskerettighetsundervisning er veldig viktig. Vi må også ha en bredere religionsdialog, også med dem som ikke tilhører noe livssynssamfunn. Det hjelper ikke at vi sitter og snakker med hverandre hvis vi aldri har med dem, sier hun.

Ikke merkelapper

Deltakerne ble delt inn i fire grupper etter religiøs tilhørighet: Nyateister, som mener religion ikke hører hjemme i dagens samfunn, de irreligiøse, de «folkekirkelige» og de «minoritetsreligiøse», som er både katolikker, frikirkelige, muslimer, hinduer, jøder og ­andre.

Religiøs ungdom er mer ­positive til religionsfrihet enn de som ikke selv er religiøse. Det har også Karl-Johan Kjøde erfart i sin jobb som generalsekretær i Laget. På deres skolemøter kommer de ofte i dialog med andre religiøse og livssynsstandpunkt.

– Både muslimer, sikher og ateister kommer på arrangementet «Grill en kristen» hvor alle kan spørre kristne om hva de vil. Unge er mer opptatt av religionens innhold enn av de religiøse merkelappene, sier Kjøde.

– Absurd

I forrige uke skrev Vårt Land om at Laget og andre religiøse ungdomsorganisasjoner nektes å holde møter på flere­ skoler. Kjøde mener skolene ­undertrykker elevenes identitet.

– Jeg tror det er en grov feiltakelse å akseptere at tro kun hører til det private. Elevene er på skolen er den tredjedel av tiden de er våkne. Det blir absurd å ønske et livssynsnøytralt miljø på skolene, sier han.

Kjøde mener unge blir mer ­tolerante av å omgås personer med andre livssyn enn dem selv.

– Det blir en trening i å tåle andres annerledeshet, sier han.

Flerkulturelle

Pål Ketil Botvar i Kifo mener unge mang­ler kunnskap om religiøs virksomhet.

– Det er tydelig at de minst religiøse ungdommene også er de mest religionsskeptiske, sier han.

54 prosent av de unge sier de ofte er sammen med personer som har en annen tro enn dem selv. Botvar håper dette kan ­bidra til endring.

– Elevene har mye kontakt på tvers av tro, og forhåpentligvis vil dette skape mer toleranse på sikt. Dette kommer likevel ikke uten aktiv innsats fra skole og frivillige organisasjoner som jobber med unge, sier han.