Religion

– Unge kristne unngår 
samtaler om tro

Studentmiljøet er preget av fiendtlige holdninger til religion, mener flere. 
– Formidling av egen tro blir fort til trosforsvar, sier student Morten Oftedal Schwencke.

Bilde 1 av 3

Han er student og journalist i studentavisen Universitas. Tidligere i sommer tok han opp problemstillingen i essayet «Heller ­Paradise enn paradis» med henvisninger til at samtaleemnet studenter i mellom ofte går på det overfladiske som TV-serien Paradise Hotel fremfor de store spørsmålene. Han mener at når praten går over på religion, har den en tendens til å være negativt ladet.

LES OGSÅ: Seks av ti studenter tror ikke på Gud

– Rakker ned

– Det er ofte harde ytringer hvor det har klangbunn å rakke ned på overtro og ting som ikke er fornuftsbasert. Det virker å være bred enighet mange steder om at ­religion er noe middelaldersk som vi er ferdig med i vårt opplyste samfunn, sier Schwencke.

Han tror mange studenter kan nikke gjenkjennende til at det finnes figurer i studentmiljøet som ytrer denne type holdninger.

Samtidig som negative holdninger til religion tar mye plass, mener Schwencke at de unge kristne glimrer med sitt fravær.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Jeg tror mange unge kristne skygger unna de store spørsmålene fordi de vil unngå stigma, særlig i starten av studietiden. Formidling av egen tro blir fort til trosforsvar, sier han.

Fremmedgjøring

Han mener fremmedgjøring og lite gjennomsiktighet er en konsekvens av at de unge kristne skygger banen.

– Det blir vanskeligere for utenforstående å forstå dem og lettere å gi dem merkelapper
de ikke fortjener.

Daniel Joachim Kleiven fullførte studiene i vår og er rådgiver i den kristne tankesmien Skaperkraft. Han deler Schwenckes oppfatning av studentmiljøet.

LES OGSÅ: Gud vil meg vel, tenkte hun. Så åpne avgrunnen seg

Han mener situasjonen er forskjellig fra studiested til studie­sted, men tror det er noen steder man kan ha særlig fiendtlige tilnærminger til religion.

– Det er noen som tror at ved å være ateister, er de selv hvite riddere for opplysning, vitenskap og fornuft, og dermed blir sørlendingene med kristne foreldre noen som må overbevises, sier Kleiven.

LES OGSÅ: «Fristende å latterliggjøre dem som ber mediene overse «religion» og heller konsentrere seg om fakta»

Nytt miljø

Han mener unge kristne kan være avventende med å by på den religiøse siden ved seg selv, særlig som ny student i et nytt miljø.

– De sidene man viser av seg selv vil ofte være den identiteten man har de neste årene, og da kan man være redd for å få merkelappen som «den kristne» fra første dag, sier Kleiven.

– Mange unge kristne kommer kanskje fra mer homogene miljøer hvor det er bredere støtte for deres synspunkter. I et nytt, mangfoldig miljø har man kanskje ennå ikke fått den pondusen til å fronte at man er kristen, fortsetter han.

LES OGSÅ: Ateist og Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri forstår at ungdom kan oppleve samfunnet som religionsfiendtlig

Avvæpnende

Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skole­ungdomslag (Laget), kjenner seg også igjen i beskrivelsen av studentmiljøet.

– Det er et naturlig utgangspunkt i mange studentmiljøer at religion er antivitenskapelig og antirasjonelt, sier Kjøde.

Han mener at unge kristne gjerne har en tendens til å være avvæpnende når de presenterer troen sin for andre.

– Mange har et behov for å forklare seg før man kan gå videre i samtalen. Man understreker gjerne at man ikke er superkristen, sier Kjøde.

LES OGSÅ: Er det for mye religion i mediene?

Merkelapp

Morten Oftedal Schwencke tror unge kristne kan være redde for å få en merkelapp som en annen type kristen enn det man er, og sammenligner det med merkelapper som «gutt fra Bærum» eller «innvandrer».

– Man prøver heller å definere seg selv enn å la andre definere seg.

Han mener marginale, kristne­ grupper som Jesus Revolution Army og Oslokirken har fått uforholdsmessig stor definisjonsmakt over kristendommen i ­offentligheten.

– Det er en tendens til at en person fra en ytterkant diskuterer med en person fra en annen ytterkant, mens mannen i gata som oppgir at han er troende og har vært litt i kirken holder kjeft. Religion er noe man tror på og er usikker rundt, og det kan gjøre det vanskeligere å melde seg på i debatten.

LES OGSÅ: «Kristne er ikke de eneste som lever i en boble», skriver Didrik Søderlind

Kristen infrastruktur

Schwencke peker på at de tilsynelatende fraværende unge kristne kan skyldes infrastrukturen i miljøet: at de kristne med få unntak kun er synlige for andre kristne.

– Kristne kan, hvis de vil, bare få med seg kristenstyrte miljøer,­ omgås hverandre og leve i et kristensamfunn i Norge uten å ta del i storsamfunnet, sier Schwencke.

Er dette en utfordring for Kristen-Norge?

– Hvis unge kristne har lyst til å ta del i storsamfunnet og bli respektert som kristne, har man en utfordring.

Utfordring

Kjøde i Laget er enig i at det har vært en utfordring med den kristne infrastrukturen.

– Man har utvilsomt hatt en utfordring. Samtidig opplever jeg at denne nå bedrer seg, sier Kjøde og viser til en økende oppslutning om å drive utadrettet virksomhet.

– Det er et ønske om å komme seg ut av de beskyttede sonene sine og få delt ting med andre.

Han mener at man i akademia ikke er godt nok trent til å tenke over sin kristne tro og møte folk med et annet livssyn enn sitt eget.

– Vi er vant med at folk tror på forskjellige ting, men ikke trent i å snakke om det, sier Kjøde.

LES OGSÅ: - Ingen livssyn baserer seg helt og fullt på vitenskap og rasjonalitet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion