Klima

Unge kjenner seg maktesløse

Ungdommer er mer redde for arbeidsledighet og ser ikke like lyst på framtiden som tidligere. – De føler at de ikke har noe å si, mener Mina Vinje, leder i PRESS.

Den årlige undersøkelsen Ungdata viser i år et brudd med den sterke skikkelighetstrenden blant norsk ungdom. For første gang på flere år øker rusmiddelbruken, mengden problematisk atferd – og norsk ungdom har mindre tro på framtida enn før.

– Det er mye press fra forskjellige kanter, og mye krav til ungdom. Man ender kanskje med å tenke at man ikke er bra nok, sier Mina Vinje. Hun er leder i PRESS – Redd Barna Ungdom.

I tillegg peker hun på at ungdom føler seg maktesløse i store politiske spørsmål.

– Hvis man ser på saker som oljeboring i Lofoten, så ser vi at ungdom flest er imot det, men de ser at saken blir styrt av voksne. De tenker kanskje at «jeg har ikke noe kontroll over dette», sier PRESS-lederen.

Vil ikke slå alarm

I 2013 trodde nesten halvparten av alle norske ungdomsskoleelever på en framtid der de selv ikke ville bli arbeidsledige. Nå er tallet redusert med nesten ti prosent. Til gjengjeld tror hele 75 prosent av guttene og 68 prosent av jentene i ungdomsskolen at de kommer til å leve gode og lykkelige liv.

Anders Bakken er forsker og leder for Ungdatasenteret ved OsloMet. Han understreker at det ikke er noen grunn til å slå alarm, tross at undersøkelsen peker på en negativ trend.

– Vi må følge dette og være oppmerksomme. Årets tall antyder jo et trendskifte, men vi vet jo ikke hvordan dette kommer til å gå. Det er ikke snakk om dramatiske endringer, men vi ser at flere piler peker feil vei, sier forskeren.

Forandres fortere

Han understreker at frykt for arbeidsledighet er et tall som kan forandre seg raskere enn andre faktorer i undersøkelsen.

Andre ting undersøkelsen spør om, som forholdet til foreldre og antall nære venner, er ting som forandrer seg mindre over tid, mens synet på arbeidsledighet kan forandre seg fra år til år.

– De første årene vi gjennomførte Ungdata-undersøkelsen, var frykten for arbeidsledighet ganske stabil. Så begynte den å øke i 2014, omkring samtidig som oljekrisen slo inn. Ungdommer kan ta slikt til seg, mener forskeren, som peker på diskusjonen om automatisering som en mulig grunn til at flere ungdommer frykter arbeidsledighet nå, sier Bakken.

Psykisk helse aktuelt

Han vil ikke si noe altfor sikkert om troen på et godt og lykkelig liv, men drister seg til å spekulere i en viss sammenheng.

– Det er ikke snakk om dramatiske endringer, men kurven følger trenden når det gjelder psykiske helseplager. Det kan hende at noen ungdommer blir mer nedstemte, mister troa på seg selv, og mister troa på framtida samtidig, sier Bakken, og legger til at det kan være en årsak til at noe færre jenter enn gutter tror på det lykkelige livet.

– Vi ser at det er større kjønnsforskjeller når det gjelder psykisk helse, sier han.

Bakken vil imidlertid ikke peke på noen sammenheng mellom ungdommers framtidstro og de negative trendene i undersøkelsen, og sier økende rusbruk og vold heller kan være tegn på en mer underliggende trend i ungdomskulturen.

Jenter tør å snakke om følelser

Vinje merker seg også at andelen jenter som ikke ser lyst på fremtiden er høyere enn gutter.

– Det kan være noe så enkelt som kjønnsroller. Jenter blir opplært til å snakke om følelser mye tidligere enn gutter. Det kan være at gutter som har negative tanker ikke tør å si det høyt. Det ser vi for eksempel når det gjelder kroppspress, sier Mina Vinje, PRESS-leder.

Heller ikke hun vil trekke noen direkte linjer mellom framtidstro og rusbruk, men kommer likevel med en hypotese:

– Flere rapporterer jo om psykiske helseplager, og da kan det være at man tyr til rus.

Hun mener den fortsatte framtidstroa til norsk ungdom handler om tro på voksenlivet.

– Jeg tror de fleste tenker at vi bor i Norge, verdens rikeste land. Det blir sikkert lettere når vi blir eldre, sier Vinje.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima