Velgerundersøkelser viser at Frp sammen med KrF og Sp har det politiske Norges eldste velgere, og de har også høyest andel mannlige velgere.

Mønsteret ser ikke ut til å avta med det første. Frp sliter spesielt hos unge og hos kvinnelige velgere. I flere storbyer, spesielt Oslo, går det ikke så godt på målingene, noe som kan påvirke det nasjonale resultatet drastisk. Flere i oslopartiet mener Frp er for ensporet og innvandringsfokusert, spesielt på nasjonalt plan. Dette kan gå utover valgresultatet i hovedstaden og andre større byer, mener enkelte. Én av flere Frp-politikere som ikke ønsker å stå offentlig fram uttrykker seg slik:

– Oslo er i en annen situasjon enn resten av Norge. Det må Frp innse. Her omgås folk sine nye landsmenn hver dag, for meg er det helt normalt. Oslofolk opplever nok ikke det som en stor utfordring. Så tror jeg også at folk har mindre fordommer i byen. I Møre og Romsdal treffer retorikken bedre, sier vedkommende med adresse til flere utspill fra politikere i partiet.

LES OGSÅ: Frp lammet i hovedstaden: – Vi kan ikke bare snakke om innvandring

– Noen snakker for mye om innvandring

Flere av de unge vi snakker med på Frps landsmøte er enig i at partiet har en profil rettet mot eldre velgere og distriktsvelgere. «Når du har veteranbiltreff og deler ut pølser utenfor landsmøtesalen er det ganske tydelig hvem du appellerer til», som én sier. Hverken bompenger, eldreomsorg eller innvandring er store vinnersaker hos unge velgere.

For å nå ut til dem må Frp for eksempel snakke om miljø og kollektivtrafikk, liberalisme og kutt i unødvendig pengebruk, mener de unge delegatene. Ikke minst er det viktig å få yngre politikere opp og fram.

LES OGSÅ: Frp: Knallhard front mot IS-mødre. Forlanger respekt fra KrF.

Flere er enige i at noen i Frp snakker for mye om innvandring. Det kan gå på bekostning av andre saker. Formann Herman Fåne i Oslo Fpu advarer mot at Frp skal være et ensaksparti. Skolepolitikk er viktigst for de unge, mener han.

– Jeg syns Frp satser stort på de unge, og jeg tror de har innsett at man har akkurat en utfordring med å nå ut til unge og urbane velgere. Før var Frp størst i storbyene, nå har det endret seg veldig mye. Man gjør det dårlig i byene og relativt godt ute på bygda. For å nå ut til de unge i byene, også innvandrere, må man føre en progressiv politikk, sier han.

LES OGSÅ: Høyrepartier som finner sammen kan bli maktfaktor i Europa

Fåne understreker at selv om han ber partiet snakke om mer enn innvandring støtter han partiets innvandringspolitikk.

– 99 prosent av alle innvandrere er bra folk. Jeg har venner av mange bakgrunner og nasjonaliteter. Jeg syns det er viktig at man snakker om innvandring. Men når man snakker om innvandrere som en gruppe blir det en kollektiv generalisering som jeg ikke setter pris på, sier Fåne – som ikke vil svare på om han mener noen i Frp gjør det.

Arve Lønnum var leder for Frp i Oslo i 2001. Han satt i fjor i et utvalg som skulle utvikle saker oslopartiet skal jobbe med i valgkampen. De landet på ni saker. Også hans råd er å utvide partiets saksområder og snakke mer om andre saker.

– Jeg syns ikke det går an å være for opptatt av innvandringspolitikken. Men det går an å snakke om det på feil måte, og det går an å snakke for mye om det på bekostning av andre ting.

LES OGSÅ: Siv Jensen i kraftig forsvar for «våre vestlige verdier»

Liberale byvelgere

Minerva-kommentator Jan Arild Snoen er ikke umiddelbart enig i at fokus på innvandring skader Frp, heller ikke i byene. Han mener at potensialet for å høste innvandringskritiske stemmer er høyere enn de rundt fem prosentene de nå ligger på i hovedstaden. Samtidig viser tall fra valgundersøkelser at velgermassen urbaniseres, og i byene har folk mer liberale holdninger – særskilt til innvandring.

– Urbaniseringen og medfølgende mer liberale holdninger er negativt for et nasjonalkonservativt Frp på lang sikt. Men på mellomlang sikt gir særlig innvandringssaken potensial for ny oppgang dersom det kommer en ny asylsøkerbølge - eller dersom Frp ikke lenger har regjeringsmakt, tror Snoen.

Professor Oddbjørn Knutsen forsker på velgernes verdier. Hans undersøkelser viser at det også er generasjonsforskjeller. De yngre er mindre skeptiske til innvandring, mer opptatt av miljø. Tydeligst er skillet når det gjelder såkalt religiøse verdier – her er de unge mer liberale og mer sekulære enn de eldre.