Unge er minst anti-materialistiske

– Enig!

Venninnene Astrid Aleksandra Hansen (23) og Guri Fløttum (19) nikker begge anerkjennende til påstanden om at vi i Norge har et for sterkt fokus på materielt forbruk.

De er på shopping etter brukte klær på Fretex i Oslo sentrum når Vårt Land møter dem. Astrid har med seg en stor bunke klær inn i prøverommet, mens hun innrømmer at hun nok kjøper for mye.

– Det er bedre å kjøpe brukt, for da må det ikke lages så mye nytt som bare blir kastet, sier Guri.

De tror begge at unge i dag er mer materialistiske enn sine foreldre.

– Alle vil ha alt det nyeste, sier Astrid.

– Det er mye mer reklame i dag, som unge lar seg påvirke av, tror Guri.

LES OGSÅ: Splittes i kamp mot forbruket

Kjøper mest

Ting vi kjøper står for mesteparten av klimagassutslippene i verden. Nordmenn er i europatoppen i å kjøpe mat, klær, duppedingser og tjenester, ifølge tall fra SSB. I 2014 var det bare Luxembourg som hadde et høyere personlig konsum enn oss.

Hvis alle på jorden skulle forbruke like mye som oss, hadde vi trengt mer enn to og en halv jordklode.

En spørreundersøkelse utført for Framtiden i våre hender viser at flesteparten i Norge vil ha mindre materialisme.

Stilt overfor samme påstand som vi ga Astrid og Guri, sier 64 prosent seg enig og bare 21 prosent uenig.

Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, synes det er gledelig at flertallet vil ha mindre forbruk. Han mener det er på høy tid at politikerne kommer etter.

– Folk har en mye større forståelse for sammenhengen mellom forbruk og klima enn de hadde for 5-10 år siden. Likevel er det fremdeles håpløst å nå gjennom til det politiske miljøet, sier han.

– De undervurderer folket.

Normalisert

Det er i den yngste gruppen, dem mellom 18-29 år, vi finner færrest som synes vi har et for sterkt fokus på materielt forbruk, kun 53 prosent. De skiller seg klart ut fra de andre aldersgruppene, som ligger mellom 63 og 70 prosent. Mest antimaterialistiske er de mellom 30 og 44 år.

Det kan kanskje stride med manges oppfatning å høre at den yngre generasjonen er mindre opptatt av å få ned forbruket.

Men funnene overrasker likevel ikke professor i sosialpsykologi ved NTNU, Christian Klöckner nevneverdig. Han har studert de psykologiske prosessene som ligger bak våre konsumentvalg og vårt miljøengasjement.

– Den yngre generasjonen levd hele, eller store deler av, sitt liv i et samfunn med et veldig høyt forbruksnivå, sier han.

– Dermed tenker de gjerne at dette er normalen.

LES OGSÅ: – Nå må vi reparere, ikke kjøpe nytt

Vil passe inn

Han mener også vi ser mye til at unge som i prinsippet er opptatt av å ta vare på miljøet, ikke knytter dette til sine egne valg når de står i butikken.

– Når vi har studert yngre barn, finner vi at de gjerne har et miljøengasjement og vil ta vare på naturen. Samtidig er de veldig mottakelige for sosial påvirkning og opptatt av å være en del av en gruppe. Det er gjerne det siste som spiller mest inn når de ønsker seg en ny mobiltelefon eller nye klær.

Han tror likevel at nye trender, som delingsøkonomi, kan endre de unges forbruksvanene i mer bærekraftig retning.

Med nye apper og nettsteder kan du både leie naboens bil og låne deres skiutstyr eller verktøy. Kleskjeden Filippa K tilbyr også leasing av klær.

Vintage-stil

Tilbake på Fretex legger Astrid tilbake alle klærne hun har prøvd. Selv om omtrent halvparten av klærne hun kjøper er fra bruktbutikker, er ikke det på grunn av miljøet.

– Det er på bruktbutikker du finner de kuleste klærne, sier hun og peker på antrekket hun har på seg, som kun består av arvede klær.

Hun tenker litt på at på det er mer miljøvennlig å kjøpe mindre.

– Men miljøvern er ikke min store kamp.

LES OGSÅ: Bleiekrigen gjør at foreldre velger vekk tøybleien

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!