Kultur

Ungdommelig gnist på Skjærgårdssang

I fjor mente jeg Skjærgårdssang stod i fare for å bli litt satt og forutsigbare. I år tilførte et flertall yngre artister en friskhet og romslighet, som gjorde både repertoaret og smilet hos deltakerne bredere.

Artistansvarlig Morten Skjævestad, uttrykte en viss bekymring for at det ikke var så mange flere eldre kristne artister å velge mellom til festivalen som hvert år samler 3.000 godt voksne mennesker i Langesund. Han trenger ikke uroe seg. Årets festival viste at artister som var atskillig yngre enn sitt publikum, så til de grader fant tonen med sistnevnte gjennom så vel gamle salmer og gospelsanger, som mer allmenne slagere og viser uten bakgrunn i musikktradisjonen som de fleste deltakerne er vokst opp i.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Yngre og annerledes

Tidene har forandret seg, til det bedre. For noen tiår siden ville mange­ kristne­ forsamlinger med et slikt aldergjennomsnitt, ikke vært særlig begeistret for å høre en protestsang myntet på kristne som sviktet (Peter Hallström), en romantisk skildring fra Hovedøen (Maria Arredondo­), eller en lettbeint boybandlåt (Christian Ingebrigtsen). Nå var det helt greit, i hvert fall på Skjærgårdssang.

Dét lå ikke nødvendigvis i kortene. Publikummet på Skjærgårdssang er i aldergruppen 60 pluss. Jeg vil også tro de fleste har bakgrunn i kristne miljøer som heller mer mot det konservative enn det radikale – også når det gjelder musikk. Derfor skal arrangøren ha ros for å ha tenkt både yngre og litt annerledes enn tidligere.

LES OGSÅ: «Det blir for enkelt å konkludere med at NLM har en autoritær ledelse som ikke tillater meningsmangfold»

Romslig Gud

At publikum tok imot eldre og yngre pop-helter med åpne armer, er ikke minst artistenes egen fortjeneste. De viste alle som en sin begeistring for den kristne sangtradisjonen. Da ble det heller ikke så vanskelig å få med seg de i stolradene på mer rytmesterke pop- og slagerlåter, enten de var forkynnende eller verdslige. Denne linjen bør Skjærgårdssang fortsette med, uten at de risikerer å miste verken sin godt voksne profil, eller sin tydelige kristne programerklæring. Var det noe årets festival bar preg av, så var det en romslig, tilgivende og nådig Gud.

LES OGSÅ: Nå kan du melde deg ut og inn av kirken på nett

Sangevangelist

Det var heller ikke langt mellom de rent evangeliske sangene og vitnesbyrdene. At artister som Angela Prim, Elsa Harris, Maria Gustin Bergström, Elisabeth Ødegård Widmer og Hans Petter Hammersmark, har valgt nærmest å rendyrke det forkynnende repertoaret, står det respekt av. I en tid hvor kirken virker rådvill om veien videre, er det betryggende at det fremdeles finnes noen, som med kreativ musikalsk nysgjerrighet, er mer opptatt av å forkynne enn å få en lukrativ artistkarriere.

Jesus-begeistring

Under Skjærgårdssangs bokbad, hvor forfatteren Peter Svalheim snakket om boka Jesusvekkelsen, en fortelling fra 1970-tallet, tok Hans Erik Schei (som var en sentral person i Guds Fred på 1970-tallet) ordet. Selv om flammen fra vekkelsen hadde sluknet, og noen var blitt utbrent av maktstrukturer som fulgte med, minnet Schei om at det fremdeles også er en god del mennesker bærer med seg i det minste en gnist fra Jesus-begeistringens storhetstid.

På Skjærgårdssang glødet gnisten, innimellom flammet den opp til taket i Langesundhallen.

LES MER: Kristen-Norge diskuterer ikke den sprø lederen

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur