Ulstein: Myanmar har lang vei å gå

Ulstein er i disse dager på besøk i Myanmar, som etter drøyt 50 år med militært styre skulle ta steget over i demokrati for snart fire år siden.

Landets generaler aktet imidlertid ikke å gi slipp på makten uten videre og sørget for de nødvendige grunnlovsendringer før valget i 2015.

Fortsatt kontrollerer de militære nasjonalforsamlingen og det meste av samfunnslivet, og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, som i praksis fungerer som stats- og utenriksminister, har sterkt begrenset handlingsrom.

Tidlig fase

– Dette er et land som er i en veldig tidlig fase av demokratiseringen, så på mange måter er det riktig å si at de militære fortsatt styrer, sier Ulstein til NTB.

Amnesty International trakk for noen måneder siden tilbake sin høythengende ærespris til Aung San Suu Kyi og slo fast at hun «ikke lenger er et symbol på håp, mot og kamp for menneskerettighetene».

Ulstein ønsker ikke å kommentere dette, men deler andres syn på at demokratiseringen går sakte.

– Men jeg tror at det er mange som er utrolig glad for de endringer som har skjedd og for muligheten for å kunne bli et gryende demokrati, sier han.

LES OGSÅ: FN: Myanmarske styrker brukte Telenor-mast under rohingya-massakre

Folkemord

FN-granskere konkluderte i fjor med at Myanmars generaler, blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing, burde etterforskes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i delstatene Rakhine, Kachin og Shah.

Myanmar er likevel et av Norges ti såkalte partnerland innenfor bistand og mottar årlig rundt 250 millioner kroner.

Norske myndigheter oppmuntrer også norsk næringsliv til å etablere seg i landet, der selskaper som Telenor, Yara, Jotun og SN Power alt er tungt inne.

Bevisste norske bedrifter

FN har dokumentert hvordan snikskyttere fra regjeringsstyrkene brukte en Telenor-mast da de massakrerte medlemmer av den muslimske rohingya-minoriteten i Rakhine i august 2017.

– Er det en fare for at norske bedrifter støtter opp under et folkemordregime?

– Vi har hatt gode samtaler med representanter for norsk næringsliv her i landet, og det virker som de er veldig bevisst på dette og vil følge opp det som er regjeringens holdning og internasjonale konvensjoner, sier Ulstein.

– Korrupsjon er imidlertid en utfordring, men jeg tror norske bedrifter kan være med på å sette en ny standard og endre på dette, legger han til.

LES OGSÅ: Ber om 8 milliarder kroner til rohingyaer på flukt

Kjemper for livet

Høsten 2017 rykket regjeringsstyrker inn i Rakhine, massakrerte og voldtok sivile og drev over 700.000 rohingyaer på flukt til nabolandet Myanmar.

Ulstein møtte tirsdag representanter for en rekke forskjellige etniske og religiøse grupper fra delstaten, blant dem internflyktninger fra rohingya-minoriteten.

– Et utrolig sterkt møte, det var en lavmælt gruppe, men de fortalte at de kjemper for å holde seg i live, forteller Ulstein.

– Det er store forskjeller mellom dem, men de deler ønsket om dialog, fred og forsoning, sier han.

Imponert over Bangladesh

Mandag besøkte Ulstein den enorme Kutupalong-leiren i Bangladesh, som i dag er hjem for over 1 million rohingya-flyktninger. Også dette ble et sterkt møte.

– Jeg er utrolig imponert over den måten Bangladesh har håndtert denne humanitære krisen på, sier han.

Ulstein gleder seg også over at Bangladesh ikke lenger snakker om å tvangsflytte mange av flyktningene til en syklonutsatt sump-øy som ofte oversvømmes ved høyvann, eller tvangsreturnere dem til Myanmar.

– Alle jeg snakket med, ville hjem, men ikke slik forholdene i Rakhine er nå, sier han.

LES OGSÅ: Situasjonen blir stadig verre for verdens kristne