Klima

Ulstein: Kritisk at store land kutter bistand

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein mener det er kritisk at bistanden er under press og kuttes i store land som USA, Canada og Australia. Selv i bistandsvennlige Danmark går bistanden ned.

Onsdag skrev Vårt Land om hvordan større aktører som Canada og Australia har kuttet sterkt i bistanden. I USA, verdens største bistandsgiver i pengebeløp, har president Donald Trump flere ganger prøvd seg på kraftige bistandskutt.

Trumps administrasjon har til store internasjonale protester gjennomført kutt i bistand til organisasjoner som opplyser om reproduktive rettigheter og abort.

– At enkelte land velger alenegang, snur seg etter egeninteresser og kutter i bistanden, er det siste vi trenger 10 år før FNs bærekraftsmål skal være oppfylt i 2030. Det er kritisk dersom store aktører blir mer motvillige til å yte bistand, slik vi ser tendenser til, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

LES MER: Danskene støtter – regjeringen kutter

Nordisk statsrådsmøte

Onsdag møtte Ulstein sine nordiske statsrådskolleger i Stockholm, der det ble diskutert en rekke temaer for å styrke den felles innsatsen på bistandsfeltet. Klimatilpasning gjennom Det grønne klimafondet, havsatsing, digitalisering og innovasjon var blant temaene de fem utviklingsministrene diskuterte.

– Vi trenger slike møter der nordiske land kommer sammen og deler erfaringer, og diskuterer hvordan vi kan snakke med én felles, nordisk stemme for økt effekt i kampen mot fattigdom, sier Ulstein.

Norden leverer, men dansk kutt

Norge, Sverige og Danmark utgjør tre av de fem OECD-landene som lenge har oppfylt FN-målet om å bruke minst 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. I Danmark har imidlertid nivået sunket fra et toppunkt på 1 prosent, til ned mot 0,7 prosent under forrige og nåværende regjering. Også Finland kutter kraftig i bistanden.

Fattigste rammes sterkest

Ulstein er bekymret over at bistanden til de aller fattigste landene i fjor viste en nedadgående kurve. Han mener beskjeden fra både fra FNs generalforsamling og fra Verdensbanken er at denne innsatsen snarere må økes, hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål.

– Vi ser at to tredeler av alle nye mennesker på flukt er direkte relatert til klimaendringer. 800 millioner lever med matmangel, og like mange er ekstremt fattige. Selv om det går rett vei, må vi gjøre mer.

LES OGSÅ: Norsk rekordbudsjett

For øyeblikket ligger de fleste av de 17 hovedmålene godt etter skjema, inklusive målet om å utrydde fattigdom. Nylig advarte FNs generalsekretær António Guterres om at 500 millioner mennesker fortsatt vil leve i ekstrem fattigdom i 2030, hvis tempoet fortsetter som nå.

– Norge gir mye bistand, men vår andel som donorland er totalt sett likevel liten. Vi vet at 90 prosent av ressursene for å nå 2030-målene må komme fra lokal ressursmobilisering, blant annet gjennom økt skatteinngang i landene selv. Samtidig er internasjonal bistand kritisk, særlig for de mest sårbare som trenger det mest, sier Ulstein.

Ulstein avviser Civita-innspill

I et fersk Civita-notat slår tidligere politisk rådgiver for Høyre i Utenriksdepartementet, Bård Ludvig Thorheim, til lyd for å bruke mer av bistanden til å fremme norske egeninteresser.

Han for seg at vi kan øremerke 0,7 prosent av BNI til uegennyttig bistand som ikke tjener våre nasjonale motiver og interesser, mens 0,3 prosent kan gå til tiltak som også kan tjene Norges egeninteresser, og som dermed ikke nødvendigvis tilfredsstiller OECD-kravene til godkjent utviklings-
bistand.

Denne ideen skyter Ulstein kontant ned:

– Det er veldig spesielt å sette opp et slikt skille. Jeg kan ikke se at en slik dreining av bistanden er noe som vil komme opp til diskusjon, verken i regjeringen eller i Stortinget. Bistandspolitikken og målet om 1 prosent av BNI til bistand har bred oppslutning, og er forankret i regjeringsplattformen fra Granavolden, understreker Ulstein.

---

Global bistand

  • I de 30 OECD-landene sank bistanden med 2,7 prosent fra 2017 til 2018.
  • Totalt gir OECD-landene bare 0,31 prosent av BNI til bistand, godt under halvparten av målet på 0,7 prosent.
  • Eurostat-måling viser at 73 prosent av innbyggerne i EU enten vil opprettholde eller øke nivået på bistanden, ned fra 77 prosent året før.
  • Blant velgerne på venstresiden i EU vil 41 prosent øke bistanden. Det samme gjelder 29 prosent av sentrumsvelgerne, mens bare 23 prosent som stemmer på høyresiden vil øke bistanden.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima