Religion

Ulikt syn på eggdonasjon i religionene

I religionene er man mer restriktive mot eggdonasjon enn i samfunnet forøvrig. Men jødedommen, kristendommen og islam har helt ulike begrunnelser for grensene de setter.

– Kirkens holdning er å være avventende til ikke å gjøre alt som er mulig, mulig. Vi må ikke sette opp farten før vi vet konsekvensene av hva vi åpner for, advarer preses Helga Haugland Byfuglien.

I dag leverer helsekomiteen sin innstilling om eggdonasjon. Tirsdag i neste uke skal Stortinget stemme over det omstridte forslaget. Alt peker mot at man lander på et «ja». Det vil et flertall bestående av Høyre, Frp, Venstre, Ap, SV og MDG mest sannsynlig sørge for.

Utvikling

Flere titalls land i verden tillater allerede eggdonasjon. Men til tross for at stadig flere land liberaliserer sine bioteknologilover, ønsker religiøse miljøer i både jødedom, kristendom og islam å bremse utviklingen. Felles for alle religionene er etiske og religiøse betraktninger rundt hva et liv er og hvor grensen går for menneskets inngripen i skaperverket. Men der stopper også likheten – religionene har nemlig svært ulike tolkninger bak sine restriksjoner mot eggdonasjon.

LES REPORTASJEN: Eggdonasjon utfordrer en idé som har fulgt menneskene til alle tider: Den som har født deg, er din genetiske mor.

Trygghet

Den norske kirke har ikke gjort et offisielt vedtak på hvor den står i spørsmålet om eggdonasjon. Men ifølge preses Byfuglien er den rådende holdningen at man bør være restriktiv mot å åpne for denne type teknologi i Norge.

– Vi må reflektere nøye over hvordan bioteknologien åpner for nye muligheter til å påvirke liv. Kirken har medfølelse med dem som ikke kan få egne barn, men vi er nødt til å se på hvilke konsekvenser eggdonasjon har på sikt, spesielt for barnet som blir skapt.

Selv mener hun eggdonasjon er et mer radikalt skritt enn sæddonasjon. Både fordi eggdonasjon krever et større medisinsk inngrep, men også fordi behandlingen rokker ved en trygghet mennesker alltid har hatt; om at hun som føder deg også er din genetiske mor.

– Noen mener man må sidestille egg- og sæddonasjon i likestillingens navn. Men for meg er det åpenbare forskjeller, sier Byfuglien.

Donum Vitae

Den katolske kirke har derimot kommet med flere offisielle uttalelser om reproduksjonsteknologi. I 1987 publiserte Vatikanet dekretet Donum Vitae, eller Livets gave på norsk. Hensikten var å redegjøre for Den katolske kirkes moralske standpunkter i spørsmål rundt fertilitetsbehandling.

I korte trekk sier Donum Vitae at i de tilfellene der fertilitetsbehandling kan hjelpe et gift par med å bli gravide, er det moralsk riktig. Hvis behandlingen derimot erstatter den naturlige befruktningsmetoden mellom mann og kvinne, er det moralsk galt.

– Kirkens lære er at det skapes et nytt liv i det befruktningen skjer. I det øyeblikket er også Gud til stede og gir det nye livet en menneskesjel. Den katolske kirke ser dessuten befruktningen som noe som henger sammen med menneskets seksualitet og den hellige rammen som ekteskapet gir. Slik sett er verken prøverørsbefruktning eller egg- og sæddonasjon tillatt, fordi det skjer utenfor disse gudgitte rammene, sier kapellan og medlem av Presterådet i Oslo katolske bispedømme, Hallvard Hole.

Han legger til at en side ved assistert befruktning som sjelden belyses, er at det ofte befruktes flere egg for å øke sjansene for positive resultater.

– Kirken anser ethvert befruktet egg som et nytt individ. Derfor kan vi ikke akseptere fertilitetsbehandlinger som legger til rette for at befruktede egg som ikke brukes går til spille.

Religiøs arv

I jødedommen nedarves religionen fra mor til barn. Det vil si at ethvert barn født av en jødisk mor selv blir jøde, selv der faren er ikke-jødisk. Eggdonasjon utfordrer dermed et særegent prinsipp i jødedommen. Fra hvilken mor arver barnet sin religion? Den genetiske moren som har donert egget, eller den biologiske moren som har båret fram barnet?

– Dette er det ingen etablert enighet om blant rabbinere. Men et lite flertall har landet på at det er kvinnen som føder barnet som også er bærer av den religiøse arven. Samtidig er det mange rabbinere som mener det motsatte, og som anbefaler jøder som mottar eggdonasjon fra en ikke-jødisk donor å konvertere barnet når det er født, forklarerer Norges rabbiner, Joav Melchior.

I Israel er eggdonasjon tiltatt. Melchior, som for tiden befinner seg der, forteller at behandlingen er mye brukt og diskutert.

– Det offisielle rabbinatet i Israel har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Typisk oppsøker den som har behov for eggdonasjon derfor en rabbiner som støtter opp om ens personlige syn, for råd og veiledning.

Utroskap

I islam avhenger spørsmålet om hvorvidt man skal tillate egg- og sæddonasjon av hvordan ulike muslimske lærde tolker to grunnsteiner i islam: Livet og ekteskapet.

– Et av hovedargumentene mot donasjon er at denne type teknologi rokker ved det ekteskapelige liv. Særlig i sunniislam ser vi at lovskolene sidestiller donasjoner fra en tredjepart med utenomekteskapelige forhold, forklarer Farhan Shah, stipendiat i islamsk filosofi og teologi ved Universitetet i Oslo.

– Samtidig er det andre mer liberale lovskoler som er åpne for sæd- og eggdonasjon. De begrunner sitt ja ut ifra et viktig prinsipp i sharia om at livet har absolutt høyeste prioritet. Det er en helt sentral verdi i islam at mennesket skal etterstrebe å lette lidelse, både i fysisk og psykisk forstand. Dersom vitenskapen kan gjøre livet lettere for oss, skal vi i prinsippet ta i den i bruk, sier Shah.

LES OGSÅ: Sluttspurt i drama om friere bioteknologi

Liberale Iran

Shah presiserer at man generelt ser mer liberale holdninger til bioteknologi i sjiaislam enn i sunniislam. Ifølge en artikkel fra Forskning.no, kom Irans øverste åndelige leder, Ayatollah Khamenei, allerede i 1999 med en fatwa som gjorde eggdonasjon akseptabelt. Begrunnelsen Khamenei ga var at det ville forhindre ekteskapelig misnøye og skilsmisser på grunn av kvinnelig infertilitet.

Iran, som først og fremst er kjent for sin svært strenge og konservative religiøse lovgivning, har dermed paradoksalt nok vært landet som har åpnet for eggdonasjon i den muslimske verden. Også donasjoner av sædceller, embryoer og surrogati er tillatt, så fremt både donoren og mottakeren underlegger seg sjilalovgivning.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion