Nyheter

Ukrainakrigerne vender hjem – PST følger med

Hundretall høyreekstreme fra hele Europa har kjempet i krigen mellom Ukraina og Russland. Nå vender de hjem. PST sier de har kontroll på de norske.

– Jeg tror Europa er i stor fare, sier professor Alberto Testa ved University of West London til det amerikanske nettstedet Vice News.

Han er bekymret for at det østlige Ukraina er blitt et område der ytre høyre kan øve og trene for å kjempe i den rasekrigen de mener kommer i nær framtid. Totalt skal det dreie seg om et sted mellom flere hundre og flere tusen fremmedkrigere i landet.

Trener opp høyreradikale

– Man har individer som har kamperfaring, og antageligvis er mer radikalisert enn tidligere. Man har et nettverk med globale høyreekstremister som enkelt kan holde kontakt på ulike plattformer, og reise hjem for å spre propaganda eller trene opp meningsfeller, sier Mollie Saltskog til Vice. Hun er etterretningsanalytiker i firmaet Soufan Group, som kartlegger høyreekstreme fremmedkrigere i Ukraina.

15. juli avslørte italiensk politi at de hadde funnet et våpenlager for høyreekstreme grupper, som inneholdt automatvåpen, en rekke andre skytevåpen – samt et missil til bruk i jagerfly. Våpenlageret ble funnet under en etterforskning rettet mot italienere som har kjempet i Ukraina.

LES MER: Europeisk etterretning frykter mer høyreekstrem terror

Nynazistisk bataljon

Krigen mellom Russland og Ukraina øst i Ukraina har så langt krevd nesten 13.000 menneskeliv, og nær to millioner ukrainere er på flukt eller har reist utenlands. Ukrainas nye president, Volodymyr Zelenskyj, har uttalt at han ønsker å få slutt på krigen

Det er særlig den ukrainske Azov-bataljonen som har hentet inn krigere fra høyreekstreme miljø rundt om i Europa. Selv om de fleste krigerne er ukrainere, reklamerer de på engelsk, og har tiltrukket seg personer fra hele Europa, samt Nord-Amerika og Australia.

Gruppa er under løs kontroll fra ukrainske myndigheter, men er beryktet for bruk av nazisymboler og brutale metoder. Den ble grunnlagt av Andrij Biletskij, som er tidligere leder for et nynazistisk parti.

Amerikansk boikott

I 2018 vedtok den amerikanske kongressen en lov som nektet Azov-bataljonen å motta amerikansk bistand – på bakgrunn av enhetens ideologi. Selv har gruppa uttalt at kun ti til 20 prosent av krigerne er nynazister.

Også på russisk side skal det være fremmedkrigere. Disse har mer variert ideologisk bakgrunn enn på ukrainsk side. Enkelte venstreorienterte ser på det som en anti-imperialistisk kamp mot det amerikanskstøttede, ukrainske regimet.

LES MER: Russerne vil ut av hengemyra

Nordmenn har vervet seg

Også noen nordmenn har vervet seg til tjeneste i Ukraina. Den mest kjente er Joachim Furholm, som returnerte til Norge i februar i år. I et intervju med en britisk dokumentarist uttalte han at han ikke var fremmed for å gjennomføre terrorangrep mot norske myndigheter. Furholm fungerte også som rekruttansvarlig inn mot amerikanske høyreekstremister, og deltok i podcaster på nynazistiske nettsteder.

– Det er et fåtall nordmenn som har reist til Ukraina for å delta i krigen, forteller Annett Aamodt, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste. Hun understreker at PST har god oversikt over miljøet.

Fremmedkrigere kan straffeforfølges

Justisdepartementet kunne ikke oppgi overfor Vårt Land fredag hva slags rettslige konsekvenser norske Ukraina-farere vil møte når de vender hjem. De viser imidlertid til straffelovens paragraf 145, som lyder: «Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke.» Til nå er alle fremmedkrigere som har vendt hjem fra Syria blitt straffeforfulgt.

---

Krig i Europa

  • I fem år har det foregått en væpnet konflikt i det østlige Ukraina, rundt storbyene Donetsk og Luhansk.
  • Med støtte fra Russland erklærte de to byene selvstendighet i 2014, og siden har de bekjempet ukrainske myndigheters forsøk på å gjeninnta området.
  • Det er godt kjent at opprørerne får økonomisk og militær støtte fra Russland, og krigen har sammen med okkupasjonen av Krim skapt en isfront mellom Russland og Ukraina.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter