Politikk

Uklar smertegrense for Frp

Frps fylkesledere rasler med sablene, men vil ikke si hvor smertegrensen går i dragkampen i regjeringen om Frps bompengekrav.

– Får vi ingenting, bør vi før sommerferien si at dette kan vi ikke være med på, sier Tone E. Ims Larssen, fylkesleder i Oslo Frp.

Fremskrittspartiets bompengekrav kan utløse krise for regjeringen, skrev Vårt Land torsdag (se faktaboks).

Men hvor dypt stikker det? Hva Frp ha gjennomslag for og hvor sannsynlig er en regjerings-exit på denne saken?

LES OGSÅ By-Venstre om Frps krav: «Det er komplett umulig»

«Må ha noe»

Vårt Land har loddet stemningen blant partiets fylkesledere. Åtte av elleve svarte, fem var villig til å uttale seg.

– Ingen tror vi får alt. Du lager en ønskeliste til jul, så åpner du pakkene og ser hva du får. Vi må ha noe, sier Larssen i Oslo.

Hva om dere får noe, men lite?

Noen har ingenting å gå på, andre mener vi må se på helheten. Skal vi vurdere å forlate regjeringen, mener jeg at vi må vurdere hele den politiske pakken, ikke bare på bompenger, sier Larssen.

Ingen av fylkeslederne Vårt Land har snakket med vil si rett ut at Frp bør gå ut av regjering hvis ikke de får et visst minimum. Men tonen i svarene varier:

– Bompenger er en kjempeviktig sak for Frp. Reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep har vært kjernen i vårt parti fra begynnelsen. Og det vi ser nå er et veldig stort offentlig inngrep. Vi må til enhver tid vurdere hva vi får igjennom i regjering, sier Frank Sve i Møre og Romsdal.

– Vi må se en betydelig Frp-seier på bompenger før jeg – og sikkert flere i landsstyret med meg – er fornøyd. Resultatet må vise vilje til å imøtekomme oss, sier Christian Eikeland i Agder.

– Vi sitter i regjering til noe annet vedtas, skriver Tommy Skatland i Trøndelag i en tekstmelding.

– Vi mener vi får mer innflytelse i regjering enn utenfor. Bompengesaken tapte vi allerede i 2013. Da tok vi en vurdering på hvor vi fikk mest Frp-politikk – i eller utenfor regjering, sier Liv Gustavsen i Viken.

LES OGSÅ: Frps krisemøte har talt - ypper til tøff strid med Venstre og KrF

Gjengagnere

Hvilke krav fylkeslederne trekker fram som viktige varierer, men to går igjen. For det første må noe gjøres med bypakkene, mener flere:

– Vi må redusere bypakkene. Det må være et tak på dem. Men det vi primært mener, og alvorlig mener, er at vi må bruke oljepenger på infrastruktur, sier Larssen i Oslo.

– Den kampen om bypakkene er veldig viktig, sier Gustavsen i Viken.

Slik svarer Frank Sve i Møre og Romsdal når Vårt Land viser til at Granavolden-plattformen legger til grunn større satsing på bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

– Det var for de ni byene som allerede var omfattet. Problemet er at nye bypakker nå popper opp over hele landet. Byer og kommuner gjør vedtak og lemper regningen over på staten, altså innbyggerne, mens de selv ikke betaler noe. Derfor det gedigne opprøret.

For det andre mener en del at veiprosjekter som gjennomføres billigere enn budsjettert, må føre til reduserte bompenger.

PER ANDERS HOEL: Derfor øker frykten i KrF og Venstre for at Frp forbereder brudd

Egen dynamikk

Alle er klare på at de må ha «noe» og at situasjonen har endret seg siden Granavolden-plattformen ble fremforhandlet.

Bompengeopprøret og bompengelistene er et uttrykk for at smertegrensen ble nådd for «grasrota», mener fylkestoppene. Da hviler det et ansvar på både Frp og regjeringspartiene om å ta signalet fra velgerne.

Mens enkelte derfor sier de er optimistiske, synes andre derimot frustrert over måten kravene har blitt mottatt av regjeringskollegaer Venstre og KrF.

I alle tilfelle viser fylkestoppene til at kravene allerede er hjemlet i Granavolden-plattformen.

– Dersom Venstre og KrF ikke følger opp reduksjonen i bompenger som regjeringserklæringen gir grunnlag for, så er det de som må vurdere å gå ut av regjeringen, ikke Frp, sier Eikeland i Agder.

Her er de imidlertid på kollisjonskurs med Venstre, der en rekke profiler i praksis har sagt nei til alle Frps krav. I Kristelig Folkeparti oppleves mange av kravene som et «useriøst» forsøk på omkamp.

De steile frontene kan føre til at regjeringsspørsmålet får en egen dynamikk når Frps landsstyre skal ta stilling til resultatet før sommerferien. Der sitter sentralstyremedlem Christian Tybring-Gjedde:

– Vi får vente og se. Det er en smertegrense for oss også. Jeg regner med at Høyre, Venstre og KrF også ser alvoret her. Det har også noe med størrelselsforholdet mellom partiene. Jeg regner med at Høyre forstår, sier han.

LES OGSÅ: Samarbeidspartiene sterkt kritiske til Frp-ultimatum

Bakkemannskap

Tybring-Gjedde sitter også i fylkesstyret til Oslo Frp. Fylkesleder Tone E. Ims Larssen sier hun vil få sitt mandat fra et ekstraordinært fylkesstyremøte, før hun og landsstyret skal ta stilling til det endelige resultatet.

I fylkesstyret sitter dessuten Carl I. Hagen, som i vår fikk landsmøtet med på å bruke hundre milliarder oljekroner på å slette bompengegjeld – mot partiledelsens råd. Det inngår nå i landsstyrets bompengekrav.

Hvis flere kjører samme prosess, vil det også vær en X-faktor på fylkesnivå. Fylkeslederne vil i så fall få signaler fra bakkemannskap som kjenner bompengeopprør og -lister på kroppen.

---

Bompengekrav

  • I flere byer er det «bompengeopprør» og bompengelister som utfordrer Frp og andre partier før lokalvalget.
  • Forrige uke vedtok Frps landsstyre seks bompengekrav som partiledelsen må forhandle med regjeringspartnerne om.
  • Blant kravene er sletting av bompengegjeld og stans i nye bypakker. Dette er avtaler mellom stat og kommune om finansiering av vei-, kollektiv- og sykkelprosjekter i byene. Bypakkene er vedtatt i Stortinget der bompengenivået fastsettes.
  • Kilder: Vårt Land, Klassekampen

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk