UIO ba om kritikk fra sine egne

16 prosent av en gruppe tidligere og nåværende medarbeidere i Ungdom i Oppdrag (UIO) sier at de er utsatt for maktmisbruk. Det viser en undersøkelse­ som Diakonova har gjort på oppdrag organisasjonen. En av ti sier ­lederne har tråkket over deres grenser.

– Det sank i meg da jeg leste­ det. Det er problematisk hvis noen blir presset til noe de ikke vil, sier Andreas Nordli, leder for UIO Norge.

– Beklagelig

– Hva svarer du dem som føler seg manipulert når 1 av 6 svarer slik?

– Undersøkelsen sier ikke noe om hvor ofte det har skjedd, men for alle som har opplevd maktmisbruk, er det sterkt beklagelig. Vi er glade for at ingen rapporterer om seksuelt misbruk og at de som har gjennomført undersøkelsen tydelig konkluderer med at vi ikke har en manipulativ kultur, sier Andreas Nordli.

Ta oppgjør

Det er likevel «all grunn til å ta det på alvor fordi maktmisbruk er mer enn punkthendelser», ifølge forskningssjef Tormod Kleiven og Randi Raustøl i Diakonova som har utført undersøkelsen

– Det er en måte å plante en løgnaktig virkelighetsforståelse i unge mennesker. Det er pregende og ødeleggende. Det er viktig å ta oppgjør med det, sier Kleiven.

Undersøkelsen er gjort blant 150 medarbeidere som er, eller har vært, fulltids medarbeidere i perioden 2003 til 2010.

– Hvordan skal dere få lavest mulig maktmisbruk, Andreas Nordli?

– Jeg er glad for at det ikke er verre i UIO enn andre steder. Vi jobber systematisk med å sette dette på dagsorden. Nå har vi fått et verktøy i rapporten.

Frelst-debatten

I april i fjor fortalte Trine-Lise Aasheim i Vårt Land om at hun ble krenket da hun var medarbeider i UIO fra 1975 til 1982. Historien kom i etterkant av VG-journalist Rut Helen Gjæverts historie om hvordan hun ble presset og manipulert som «soldat» i Jesus Revolution Army. Også pinsemenigheter som Sentermenigheten i Asker, Oslokirken og Sannhetens Ord ble i den påfølgende debatten kritisert for dominerende og manipulerende ledere.

For UIO ble dette et spark til å undersøke sin egen organisasjonskultur nærmere. Nå gjør de undesøkelsen tilgjengelig for andre organisasjoner.

Utålmodige

– Hadde du spurt rundt i kristennorge, ville det vært rart om ikke du ville funnet at 1 av 6 medarbeidere hadde opplevd maktmisbruk, sier Anne-May Grasaas, domprost og fungerende biskop i Oslo.

På 70- og 80-tallet var hun medarbeider i Ungdom i Oppdrag. Hun er forsiktig med å forklare maktmisbruk i visjonære og karismatiske sammenhenger med teologi

– Da jeg var der, hadde jeg en følelse av å ha dårlig tid. Vi tenkte i maks tre måneders bolker. For å sette det på spissen: Det som ikke hadde skjedd innen tre måneder, skjedde ikke. Lederes utålmodighet blir sterke virkemidler for å få medarbeidere med seg på godt og vondt, sier Grasaas.

Streng teologi

Men maktmisbruk kan også handle om en streng teologi og etikk der det i noen karismatiske sammenhenger kreves mer enn ellers i samfunnet i måten å leve på, mener hun. Dette kan hemme naturlig livsutfoldelse.

– Mediene har avslørt at både verdenskjente og mindre kjente karismatiske ledere som satte strenge grenser for andres livsførsel, selv krenket andres grenser, sier hun.

Andreas Nordli sier at UIO er en langt mindre karismatisk organisasjon enn tidligere.

Tung visjon

Enkelte UIO-medarbeidere synes det er vanskelig å bære organisasjonens store visjoner. Dette er UIOs største utfordring, mener Tormod Kleiven.

En deltaker i undersøkelsen skriver at det er «utmattande å jage denne vekkinga som er like rundt hjørnet, men som mange opplever ikkje kjem» og «For fleire av oss har vi måtte ta fleire år ‘fri’ frå organisert kyrkjeliv.»

– Om visjonen tas som en arbeidsbeskrivelse eller handlingsplan, står man i fare for å føle seg mislykket. Denne utfordringen har flere kristne organisasjoner. Ledere må få ferdigheter til å være en medvandrer, en relasjonell leder, ikke bare en visjonsformidler, sier Kleiven.

Tåler test

Anne-May Grasaas har sans for de visjonære, men sier at det er en fare om en leder tror hun eller han har monopol på å vite hva Gud vil.

Dette har også med kirkelige ordninger og struktur å gjøre, mener hun. I pinsekarismatiske sammenhenger gir man ofte plass til sterke ledere, mens Den norske kirke ofte tvinges til å prøve makten i menighetsråd og stab.

– Jeg tror det Gud vil tåler å bli testet av flere, sier hun.

Hun har erfaring med at maktmisbruk henger sammen med åndeliggjøre av det som er rent menneskelig, for eksempel et kjæresteforhold.

– Det skapes en sterk frykt for å gjøre noe galt eller for å ikke overgi seg tilstrekkelig til Gud. Man er redd for å komme i unåde hos lederen, og aller mest frykter man kanskje Guds straff, sier domprosten.

Avgrense mennesket

«Å skulle bære og virkeliggjøre en visjonssterk formidling kan bety en fare for å avgrense mennesket til å være en tjenesteyter», skriver Diakonova i sin rapport som et innspill til UIO.

Leder Andreas Nordli erkjenner dette:

– Vi tror på Guds kall og personlig overgivelse, og vil ikke slutte å forkynne dette. Men vi må ha en sunn teologi i bunn. Vi har hatt en skeiv kallforkynnelse der det åndelige aspektet har hatt for stort fokus, mens viktigheten av å være et helt menneske har vært underkommunisert, sier han.

LES OGSÅ:

[ – Ytterst beklagelige ting skjedde i Ungdom i Oppdrag ]

[ Kartlegger omfanget av maktmisbruk ]

[ «Historien som rystet oss og viser vei. ]

[ En historie om krenkelse og håp ]

[ Radikal kristendom – trenger vi det? ]