«Uforenlige tendenser i kvinnekampen»

– To uforenlige tendenser gjør seg gjeldende i dagens kvinnekamp. En misforstått frihetskamp for å gjøre hva man vil med sin egen kropp risikerer å sette den klassiske kvinnekampen mot diskriminering og utnyttelse tilbake, sier Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft.

Om én uke slipper den tidligere KrF-politikeren boka Den liberale familien: biologiens comeback? på Frekk forlag. Men først er det kvinnedag.

LES OGSÅ: Kvinnefronten advarer mot eggdonasjon

Kvinnedagen

Når 8. mars-togene går gjennom norske byer i kveld, vil mange samles under paroler mot seksuell trakassering. Kvinnedagen står i metoo-bevegelsens tegn i år.

Samtidig vil en annen debatt som angår kvinners kropp og relasjoner sette sitt preg på den politiske våren her i Norge. Bioteknologiloven skal revideres. Stortinget skal ta stilling til spørsmål som eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

I Den liberale familien følger Håbrekke utviklingen i syn på og regulering av, foreldreskap i Norge – fra de Castbergske barnelover i 1915 og til dagens bioteknologidebatt.

Hvilken rolle har feminisme og kvinnekamp hatt i denne utviklingen, slik han ser det?

LES OGSÅ: Går mot Høyre-ja til eggdonasjon

To trender

– To ting skjer samtidig, men begge under en fane som det står frihet på. Den klassiske kvinnekampen mot diskriminering og utnyttelse har kommet veldig langt. Samtidig føres en frihetskamp for at kvinner skal få gjøre akkurat som de vil med egen kropp, sier Håbrekke.

Han sikter blant annet til at Stortinget kan komme til å si ja til eggdonasjon i mai og at Venstre åpner for surrogati. Tilhengere av eggdonasjon og surrogati argumenterer dessuten med likestilling, at sæddonasjon allerede er tillatt.

– Man er grenseløst naiv hvis man tror at en slik oppflising av foreldreansvaret styrker likestillingen. Tvert imot, den vil svekkes, sier forfatteren.

I boka gjør han et sprang hundre år bakover i tid for å underbygge poenget sitt. I 1915 ble nemlig de Castbergske barnelover innført. Når de nå er i ferd med å bli del av UNESCOs verdensarv, er det fordi de var svært tidlig ute med å lovfeste barns rett på foreldre og fars foreldreansvar. Dette hører til likestillingskampens store seire, mener Håbrekke:

– Barnelovene var en radikal forbedring av kvinners stilling. Kvinner som hadde fått barn utenfor ekteskapet, fikk en mann å dele ansvaret med. Mannen pliktet nå også å betale barnebidrag.

LES OGSÅ: Trenger ikke Høyre for å sikre ja til eggdonasjon

Lovverket

Historisk har det vært kvinner som har sittet igjen med ansvaret for barna. Derfor er lovverket så viktig, og barnelovene tydeliggjorde at farskap forplikter, mener Øyvind Håbrekke. Påtrykket for liberaliseringer i bioteknologiloven – blant annet med likestillingsargumentasjon – risikerer å svekke dette lovverket, mener han:

– Når man åpner for stadig nye unntak fra det biologiske foreldreskapet, blir ansvaret som følger med å sette barn til verden mindre tydelig.

Forutsetningen for utviklingen, er at sæddonasjon har vært praktisert allerede siden midten av 1900-tallet.

– I dag har du derfor rett til å kjenne din mor. Retten til å kjenne din far er derimot betinget. Da blir farsansvaret også det. Det tjener verken ungers eller kvinners interesser, og det brukes i sin tur som brekkstang for stadig nye forslag som svekker foreldreansvaret. Da blir det bare et spørsmål om hvor langt man skal gå: Hvorfor skal morsansvaret være så hellig når ikke farsansvaret er det? Hvorfor sier man nei til eggdonasjon når sæddonasjon er tillatt?

– Betyr det at du heller vil forby sæddonasjon?

– Ja, det er klart.

LES OGSÅ: Når døden blir automatisert

Kvinnefronten

Håbrekke gleder seg over at Kvinnefronten har advart politikerne mot å si ja til eggdonasjon – og at nei til surrogati er blant årets 8. mars-paroler:

– Kvinnefronten pekte på at å tillate eggdonasjon ikke kan sammenlignes med sæddonasjon, fordi kvinnekroppen historisk har vært gjenstand for utnyttelse. Den er mye mer sårbar for kommersiell utnytting. Det er vanskelig å lage lover som sikrer en mot det.

– Hvorfor mener du at det rammer kvinner at foreldreansvaret i mindre grad baseres på biologi?

– Kvinner føder barn og de vil alltid ha ansvaret for barn. Derfor er en av barnelovens viktigste oppgaver å sikre at menn tar ansvar. Det var farsansvaret som var det revolusjonerende nye i 1915. Når foreldreansvaret i stadig større grad skal distribueres av staten uavhengig av biologi blir det også mindre opplagt at menn skal ta ansvar. Det er blitt stadig tydeligere de siste ti årene også i den norske politiske debatten at dette ansvaret er uklart.