Ufine angrep på Gantz kan ha berget Netanyahu

Bare en uke før mandagens valg var meningsmålingene dystre for mannen som i fjor sommer ble Israels lengst regjerende statsminister.

Det så i beste fall ut som et nytt dødt løp for statsministeren i det tredje valget på et knapt år, men den siste uken snudde stemningen i Netanyahus favør.

Styrer videre ned et nødskrik?

Med rekordhøyt valgframmøte fikk den fungerende statsministeren trolig med et nødskrik det tillitsvotumet han trengte fra velgerne. Det mangler imidlertid et par mandater på rent flertall for hans Likud-koalisjon med ultraortodokse partier og ytre-høyrepartiet Yamina.

Før fintellingen så hans høyreorienterte blokk ut til å få 59 av 120 seter i nasjonalforsamlingen Knesset, mot 54 plasser til sentrum-venstre-opposisjonen. Felleslisten med arabiske partier går klart fram, til 15 representanter, og blir fortsatt tredje største partigruppe i Knesset.

Gikk i strupen på Gantz

– For Netanyahu handlet dette valget om hans politiske liv, og igjen fikk han vist sin rå politiske teft, ved å gå rett i strupen på opposisjonsleder Benny Gantz, sier Marte Heian-Engdal, seniorrådgiver og utviklingsleder ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning.

Hun beskriver Netanyahus kampanje mot Ganz som «ganske drøy», selv etter israelske mål, der statsministeren blant annet anklaget opposisjonslederen for å være antisionistisk og arabisk-elskende.

– Netanyahu framstilte Ganz som et livsfarlig alternativ for den israelske staten, som en potensiell statsminister som ville tatt antisionistiske, arabiske israelere inn i regjering. Dermed måtte Gantz gå i forsvar, i stedet for å være på offensiven og angripe Netanyahu for at han som korrupsjonstiltalt i en langvarig rettsprosess risikerer å vanskjøtte Israel og landets interesser, sier Heian-Engdal.

Utsatt for rykter og anklager

I valgkampen kom Netanyahu-leiren med det ene rå angrepet etter det andre mot Benny Gantz, som har en imponerende karriere i det israelske forsvaret og sikkerhetsapparatet bak seg, men minimal politisk erfaring.

Det ble fremmet påstander og rykter, ofte anonyme, om alt fra at Gantz da han ledet Gaza-krigføringen i 2014 skal ha sendt drøye sexvideoer til en av sine elskerinner, til at han skjødesløst har latt iranerne få tak i innholdet på mobilen sin.

Det toppet seg tre dager før valget, da nyhetssendingen fra Channel 12 viderebrakte et opptak fra en nær Gantz-rådgiver, Israel Bachar. Der kan man i en privat samtale høre Bachar si at Gantz «ikke har mot til å angripe Iran» og at han er «en trussel mot det israelske folket».

Kan ha bommet på «snill» strategi

Til nettstedet Al-Monitor sier en anonym kilde i Gantz sin Blå-hvite allianse at partiet muligens valgte feil strategi, når de trodde det ville fungere å heve seg over skitne angrep fra Netanyahu-leiren:

– Vi tenkte at vi skulle svare på all denne skittkastingen ved å presentere et ansvarlig parti med en saklig leder som nektet å bli dratt ned i kloakken og nivået til Netanyahus støttespillere. Vi kan ha valgt feil, vedgår kilden.

Marte Heian-Engdal påpeker at angrepene fra Netanyahu blant annet førte til at Ganz eksplisitt utelukket ethvert samarbeid med den arabiske felleslisten. Dermed kan han ha skjøvet fra seg potensielle sentrum-venstrevelgere fra liberale kretser i det folkerike storbyområdet Tel Aviv, og havnet for tett opptil Netanyahus standspunkter.

Gantz støtet Trumps fredsplan

Det samme gjaldt støtten til Donald Trumps såkalte «århundrets plan» for den israelsk-palestinske konflikten. Planen ble kontant avvist som ubalansert av palestinerne og mesteparten av det internasjonale samfunn, men Benny Gantz stilte seg opp side ved side med Trump og Netanyahu da den ble lansert i Washington noen uker før valget.

– Gantz valgte i litt for stor grad å kjempe om de samme høyreorienterte velgerne som Netanyahu, uten å makte å tiltrekke seg nye velgergrupper, sier Heian-Engdal.

Hun mener at Netanyahu igjen tjente på sitt ry som «Mr. Sikkerhet», i et Israel som tross alt har vært relativt fredelig det siste drøye tiåret han har sittet sammenhengende med makten.

Politiske og rettslige komplikasjoner

– Mens den arabiske verden rundt Israel nærmest har eksplodert i kriger og konflikter, så har det i relativt liten grad påvirket livene til den jevne israeler. I tillegg har de fått disse «garantiene» fra USA som gir Israel et stort handlingsrom for kontrollen over Jerusalem og Vestbredden for øvrig, sier Heian-Engdal.

Hun understreker at det ikke er en enkel vei videre for å få en ny regjering på plass. Samtidig hersker det stor usikkerhet om den juridiske prosessen videre i saken mot Netanyahu. Mye tyder likevel på at «Bibi» etter hvert vil klare å stable på beina en ny regjering.

Lieberman kan bli «kingmaker»

Netanyahus mangeårige tidligere statsråd, Avigdor Lieberman som leder det ultranasjonalistiske og sekulære Israel Beiteinu-partiet, nektet i de to valgene i fjor å støtte en Netanyahu-ledet regjering. Tirsdag sa imidlertid Lieberman at han nå vil gjøre «alt» for å unngå at det blir et fjerde valg.

Det er ventet intenst press for å få noen i opposisjonen til å gå over til å støtte en Netanyahu-ledet koalisjon. Det vil i så fall samtidig gi stor politisk makt til ultrakonservative, religiøse kretser som i en rekke verdisaker er på kant med storsamfunnet.

LES MER OM VALGET I ISRAEL:

• Erklærer «enorm» valgseier

• Virus før israelsk valg

• Arbeiderpartiet i Israel nær utradert

• Arven fra Ben-Gurion

---

Netanyahu

• Benjamin Netanyahu (70) er født i Tel Aviv 21. oktober 1949.
• Israels FN-ambassadør fra 1984 til 1988.
• Valgt inn i Knesset for høyrepartiet Likud i 1988. Partileder for Likud fra 1993 til 1999.
• Statsminister fra 1996 til 1999. Utenriksminister 2002–2003. Finansminister fra 2003 til 2005. Statsminister siden 31. mars 2009.
• 21. oktober i fjor tok Israels riksadvokat ut tiltale mot ham for bestikkelse, bedrageri og økonomisk utroskap.
• Håper å danne ny regjering etter valget mandag.

---