Uenige om hvor grensene for forkynnelse går

– I økumeniske sammenhenger må man ha stor raushet i forkynnelsen og forstå landskapet man er del av. Da må man la en del teologiske stridsspørsmål ligge og heller fokusere på kjernen i evangeliet og det som samler og forener, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.

I juli sendte biskop Atle Sommerfeldt et brev til alle proster i Borg bispedømme der han advarte mot å bruke Alv Magnus, tidligere leder i Ungdom i Oppdrag (UIO), som forkynner. Foranledningen er en tale Magnus holdt på en felleskirkelig gudstjeneste i Råde i februar der han snakket om muligheten for fortapelse.

Til Vårt Land fortalte Sommerfeldt at problemet med talen ikke var læren om fortapelse i seg selv. Biskopen mener Magnus gikk for langt i å antyde at folk med bestemte posisjoner i samlivsetiske spørsmål vil gå fortapt dersom de ikke omvender seg. Mot dette har nåværende leder i UIO, Andreas Nordli, hevdet at dette er en vranglesning av Magnus.

Norges Kristne Råd har utarbeidet spilleregler for takt og tone i økumeniske samarbeid, som både brukes på nasjonalt og lokalt plan. Blant annet forteller disse reglene at man må ha gjensidig respekt for teologiske læreforskjeller.

– Er samlivsetikk et eksempel på et tema man bør la ligge i økumeniske gudstjenester?

– Kanskje finnes det et bedre forum for en slik samtale enn gudstjenesten. Vi har god erfaring fra bruk av dialog når det kommer til vanskelige spørsmål, sier Hermansen.

LES MER: – Uvanlig å advare mot predikanter

'Må vise tillit'

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet er enig i at man må ta mer hensyn i økumeniske sammenhenger enn andre. Dersom han som indremisjonsleder for eksempel blir invitert til å forkynne i en pinsemenighet, ville det vært dårlig takt og tone å fremme sitt eget dåpssyn, mener han.

– Men talen til Alv Magnus handler om det sentrale i den kristne tro og spørsmål om frelse og fortapelse. Slik jeg kjenner felleskirkelige møter er det en arena der man står sammen om evangeliet og kaller folk til omvendelse og frelse.

– Hva når man ikke er enige om hvilke synder man skal kalle folk til omvendelse fra?

– Her må man ha tillit til forkynneren. Forkynneren må tale ut fra sin overbevisning og ikke snakke alle etter munnen.

– Hadde du syntes det var greit hvis noen snakket positivt om likekjønnet ekteskap på et fellesmøte?

– Nei, men hvis jeg hadde invitert en liberal person til å forkynne kunne jeg ikke blitt overrasket dersom dette kom opp. Ingen kan bli overrasket over Alv Magnus sine synspunkt. Man må vurdere i forkant hvem man gir tillit til, sier Furnes.

At biskopen går så langt som å advare mot Alv Magnus, mener Furnes er urovekkende.

– Man må kunne holde fram at noe er synd ut fra egen overbevisning og Guds ord. Det Sommerfeldt i praksis sier er at det ikke skal være lov å ha to syn i samlivsetiske spørsmål.

LES MER: Biskopene tør ikke avlyse fortapelsen

'Kjenner grensene'

– Det er viktig at man står sammen som kristne så langt det er mulig. Jesus ba oss om å være ett og vi må alltid jobbe med det som mål, sier biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark bispedømme.

Han ønsker ikke å kommentere vurderingene til bispekollega Sommerfeldt, men mener det er viktig å vise hensyn i felleskirkelige sammenhenger.

– Det vi er uenige om kan tas i dialog og samtale og ikke i forkynnelsen, sier Reinertsen.

I Agder og Telemark bispedømme er det en rekke byer med felleskirkelig samarbeid. I noen sammenhenger har uenighet om samlivsetiske spørsmål vært en utfordring, forteller Reinertsen.

– Jeg er kjent med at noen organisasjoner eller andre kirkesamfunn har latt være å invitere folk man tror vil snakke positivt om likekjønnet vigsel. Men jeg har inntrykk av at dette fungerer godt, og det er sjelden jeg hører frikirkelige forkynnere eller andre som ikke vet hvor grensene går.

LES MER: Megakirkepastor Rob Bell ble stemplet som kjetter da han avviste ideen om helvetet

Samarbeid med UIO

I brevet til prostene i Borg utelukker ikke Sommerfeldt at advarselen mot Magnus kan få følger for samarbeidet med UIO. «Hvilke konsekvenser dette får for samarbeidet med UiO i Borg bispedømme er en annen, men ikke helt urelatert, sak», skriver Sommerfeldt.

Biskop Jan Otto Myrseth i Tunsberg bispedømme var del av UIO i fire år fram til 1980. Fram til 1985 hadde UIO en formell, luthersk forankring, men har senere fått en mer tverrkirkelig profil. Myrseth ser ingen spesiell grunn til at Dnk og UIO ikke kan samarbeide.

– Ungdom i Oppdrag er en bevegelse med mange tjenestevillige og ivrige evangelister, så når anledningen byr seg og rammene er avklart, må vi kunne samarbeide med dem. Der vi kan oppnå noe sammen håper jeg vi kan gjøre det både med katolikker, pinsevenner, baptister og alle som tror på samme Gud som oss, sier han.

Om konsekvensene for samarbeidet med UIO, sier biskop Atle Sommerfeldt følgende:

– Jeg vil ikke at UiO skal heftes for denne skadelige forkynnelsen. Jeg har stor respekt for arbeidet Andreas Nordli har gjort. Men det øyeblikket jeg får beskjed om at UiO formidler denne form for forkynnelse, da blir det en sak om UiO.