Nyheter

Uenige om dødsstraff i Tyrkia

Den tyrkiske presidenten vurderer å gjeninnføre dødsstraff etter forrige ukes kuppforsøk. Norske eksperter er uenige om det faktisk vil skje.

Bilde 1 av 3

Da president Recep Tayyip Erdogan holdt en tale i begravelsen til et av ofrene fra forrige ukes mislykkede kuppforsøk i Tyrkia, ble han avbrutt av folkemengden som gjentakende ropte «vi vil ha dødsstraff».

– I et demokrati kan ikke folkets krav settes til side, svarte presidenten høyt og tydelig ifølge BBC.

LES ANALYSE: Landet med mektige generaler

Avskaffet

Tyrkia avskaffet dødsstraff i 2004 som en del av flere reformer for å kunne starte forhandlinger om et fremtidig EU-medlemskap. Det har ikke blitt gjennomført henrettelser i landet siden 1984. I kjølvannet av kuppforsøket kan mye tyde på at holdningen til dødsstraff har snudd:

– Jeg vil ha dødsstraff for dem som setter soldater opp mot politimenn, lød en av flere tusen twittermeldinger som har blitt postet med emneknaggen #idamistiyorum – «jeg vil ha dødsstraff» på tyrkisk.

LES OGSÅ: Frykter menneskerettighetsbrudd i Tyrkia

Har ikke hastverk. Tyrkias statsminister Binali Yildirim påpeker i likhet med partikollega Erdogan at de skal lytte til folkets krav, men understreker samtidig at de ikke har hastverk med å gjeninnføre dødsstraff.

Norske Tyrkia-eksperter som Vårt Land har snakket med er uenige om hvorvidt Erdogan og hans parti, AKP, faktisk vil ta skrittet mot dødsstraff.

– Jeg antar det som sannsynlig at Tyrkia vil innføre dødsstraff, sier Einar Wigen, postdoktor ved Universitetet i Oslo.

– Det vil ikke skje i dag eller i morgen, men det vil skje på sikt som en del av flere lovendringer, sier han videre.

LES OGSÅ: Kristne ble renset ut da Tyrkia ble sekulært

Tvilende

Wigen viser til at Erdogans langsiktige mål er å endre grunnloven for å innføre et presidensielt system i Tyrkia hvor presidenten får mer makt.

– Det er ikke usannsynlig at dødsstraff blir en del av denne pakken, sier Wigen.

Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll, tror på sin side ikke at dødsstraff vil bli vedtatt.

– Jeg er tvilende til at dødsstraff vil bli innført, men det er umulig å spå, sier Myksvoll.

Grunnlovsendring

En gjeninnføring av dødsstraff krever en grunnlovsendring. For å endre grunnloven trengs støtten fra to tredjedeler av representantene i den tyrkiske nasjonalforsamlingen. Erdogans parti, AKP, har flertall med 307 av totalt 550 representanter, men trenger også støtte fra et eller flere opposisjonspartier for å nå det grunnlovsmessige flertallet på 367 representanter.

Det høyrenasjonalistiske opposisjonspartiet MHP har gjort det klart at de vil støtte en innføring av dødsstraff dersom det kommer opp til avstemning.

– Dersom AKP er klare på spørsmålet om dødsstraff, er vi også det, har partileder i MHP, Devlet Bahceli, uttalt. Han representerer det minste opposisjonspartiet med 40 representanter i parlamentet.

LES OGSÅ: Dette gjør det mislykkede kuppforsøket med Erdogans agenda

Kan tjene velgere

– AKP kan velge å ikke legge frem forslag om dødsstraff, men da kan opposisjonspartiet tjene velgere på dødsstraffsaken, sier Myksvoll.

De to største opposisjonspartiene, CHP og det pro-kurdiske HDP, har begge gjort det klart at de ikke vil støtte en innføring av dødsstraff.

– Vi kan forstå frustrasjonen og sinnet til folket mot det blodige kuppforsøket. Samtidig må politikere opptre ansvarlig, uttalte Bulent Tezcan, parlamentsmedlem for CHP.

Tyrkia har begjært flere personer utlevert fra EU og USA, mistenkt for å ha deltatt i kuppforsøket. Med en innføring av dødsstraff er det en mulighet for at Tyrkia kan se langt etter disse utleveringene.

– Hvis dødsstraff blir gjeninnført vil USA og EU avslå enhver utlevering med bakgrunn i at disse kan stå overfor alvorlige konsekvenser, sier Ibrahim Kaboglu, professor i internasjonal rett ved Universitetet i Marmaris.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter