UDI varsler at færre etiopiere vil få asyl - og flere vil sendes hjem

2. april i fjor fikk Etiopias 105 millioner innbyggere ny regjeringssjef. I innsettelsestalen ba statsminister Abiy Ahmed om unnskylding til alle som har lidd under uroen som hadde herjet landet den senere tid:

– Det er på høy tid at vi lærer fra feilene vi har gjort, og gjør opp for all uretten vi har gjort tidligere, la han til.

LES MER: Fortalte ikke om migrantsenter

Ett år senere varsler Utlendingsdirektoratet (UDI), i et brev til Justisdepartementet, at de politiske endringene i Etiopia har vært så omfattende at færre etiopiere vil få asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge.

Politisk ledelse i Justisdepartementet hadde ikke innvendinger mot UDIs praksisendringer.

– Den nye praksisen iverksettes nå, sier fagsjef Dag Bærvahr i UDI til Vårt Land.

Ville ventet

Endringene får Lemma Desta til å reagere. Han er rådgiver i Norges Kristne Råd og styreleder i Churches Commission for Migrants in Europe, økumenisk organisasjon som samler kirkesamfunn og diakonale organisasjoner fra 18 land i Europa – og han er fra Etiopia.

– UDIs endringer kommer for tidlig. Utviklingen i Etiopia det siste året har vært positiv, men jeg mener norske myndigheter skulle ha ventet litt til før man endret asylspraksisen.

– Hvor lenge da?

– Valget neste år vil være svært viktig. Da vil man se om de politiske endringene har satt seg.

Desta trekker også fram problemer statsminister Ahmed ikke har evnet å håndtere godt; langvarige etniske konflikter. Han mener Norge bør øke demokratibistanden til hjemlandet.

Sendes hjem

Samtidig som UDI varsler endringer i asylpraksisen, gir direktoratet Justisdepartementet beskjed om at etiopiere som har fått opphold i Norge må forberede seg på å bli sendt hjem om den gode utviklingen befester seg:

– Hvis den politiske endringen over tid viser seg å være tilstrekkelig varig, kan vilkårene for opphør av flyktningstatus være oppfylt, skriver UDI-direktør Frode Forfang.

Endrer praksis

I brevet til Justisdepartementet skriver UDI at norsk asylpraksis må endres «som følge av de politiske endringene i Etiopia det siste året». Etiopiske borgere har fram til nå fått innvilget flyktningstatus fordi de har:

«Som følge av de politiske endringene vil søkere med slike anførsler i utgangspunktet ikke lenger fylle vilkårene for beskyttelse», forklarer Forfang.

Etiopia endret

Ett år med Abiy Ahmed som statsminister har virkelig endret Etiopia, mener UDI. Konkret lister direktoratet opp en rekke politiske forbedringer:

Men UDI mener den store, politiske lakmustesten kommer neste år: «(...) i hvilken grad de demokratiske reformene har funnet fotfeste, vil komme ved det planlagte valget i 2020.»

Går ned

UDI opplyser at tallet på asylsøkere fra Etiopia går ned, men direktør Forfang peker på en gruppe, som er stor, og som vil kunne rammes hardt av praksisendringen:

«Det er imidlertid et stort antall etiopiske borgere som tidligere har fått flyktningstatus i Norge på grunn av politisk oppfatning (reell eller tillagt).»

Politisk enighet

Da Norge opplevde rekordtilstrømming av asylsøkere høsten 2015, inngikk Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF et asylforlik med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Et av punktene handlet om tilbakekallelse av flyktningstatus.

Partiene sier at dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse faller bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene kalle tilbake oppholdstillatelsen.

Høsten 2016 sendte daværende innvandringsminister, Sylvi Listhaug (Frp), ut et rundskriv der punktet inngikk.

LES MER: Etiopiske jøder vender hjem

Ikke tidfestet

Derfor skriver UDI i brevet til Justisdepartementet at «Hvis den politiske endringen over tid viser seg å være tilstrekkelig varig, kan vilkårene for opphør av flyktningstatus være oppfylt». Det betyr at Norge vil starte med å tilbakekalle oppholdstillatelsene for en større gruppe etiopiere og sende dem hjem.

På spørsmål om hvilken tidshorisont UDI legger til grunn, svarer fagsjef Dag Bærvahr følgende:

– Det er ikke mulig å angi noe konkret tidsramme, men vil avhenge av den videre utviklingen i landet.