UDI etterlyser ektefeller som blir mishandlet

Utlendingsdirektoratet (UDI) er kanskje mer kjent for å gi avslag, men har nå opprettet et prosjekt for å finne personer som kan få opphold i Norge. Dette gjelder personer som blir mishandlet fysisk, psykisk eller seksuelt i parforholdet, og som ikke har opphold i Norge på eget grunnlag, men gjennom familiegjenforening.

– Vi tror ikke at vi har nådd ut til alle som vi bør nå. Vi har et håp om å nå flere og få inn det vi vil si er de riktige søknadene, sier Cecilie Sunde Amundsen, områdeleder i UDI for familiegjenforening.

LES MER: Det ser ut som et flott bryllup. Blikkene forteller noe annet

Trusler

Noen kan ha en partner som kontrollerer dem strengt, og dermed ikke klarer å skaffe seg informasjon selv. Andre lever med stadig trussel fra ektefelle eller samboer om brudd, og godtar ting de ikke ville gjort ellers, for at samlivet skal vare i tre år. Ryker forholdet før tre år er gått, mister disse retten til opphold. Men det mange ikke kjenner til, er unntaket: Hvis man blir mishandlet i forholdet.

Dette er en liten, men prioritert gruppe for UDI. I fjor søkte 84 personer i denne situasjonen om opphold. 29 av dem fikk avslag.

– Grunnen til avslag kan være at de ikke faller inn under det man kaller mishandling i juridisk forstand. Det kan være noe litt annet enn på folkemunne. Det må være alvorlig eller gjentatt mishandling, sier Amundsen i UDI.

– Det er ikke nok at det er et dårlig ekteskap eller samboerskap?

– Nei, denne regelen skal fange opp de som lever med trusler og tvang eller i frihetsberøvelse, sier Amundsen.

UDI har i tett samarbeid med brukere av krisesentre laget informasjonsmateriell på ni språk i tillegg til norsk, og har opprettet en egen stilling som skal jobbe med å informere krisesentre, politiet, voksenopplæring, helsestasjoner og Nav.

LES MER: Nød og fare tvinger jenter til ekteskap

Hjelpere

Et slikt prosjekt trengs, mener Tove Slettebø, leder for Krisesentersekretariatet, som har krisesentre i alle fylker.

– Dette handler om å nå ut til den minste krok og krik i dette landet, og ikke minst nå ut til hjelpeapparatet, sier hun.

Krisesentrene er i kontakt med mange personer som flykter fra vold og mishandling fra partneren. 60 prosent av dem er minoritetskvinner, ifølge Slettebø.

Krisesentersekretariatet ser en økning i antall personer som kommer til Norge på familiegjenforening og flykter til et krisesenter for å redde liv og helse. Ifølge en Fafo-studie fra 2013 vurderte flere å flytte tilbake til sin voldelige partner fordi advokater og andre rådgivere ikke kunne love at de ville få opphold.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Krenkelser

Amundsen i UDI sier at det er vanskelig å si helt konkret hva som skal til for å få opphold på grunn av mishandling i parforholdet.

– Det beror på en helhetsvurdering. Et krav er at livskvaliteten er blitt redusert og at det foreligger en mishandlingssituasjon. Man vil se på hvilke krenkelser personen er utsatt for, alvorlighetsgrad og under hvilke omstendigheter dette fant sted, om det er et handlingsmønster eller en enkeltstående episode.

Amundsen understreker at UDI ikke krever dokumentasjon eller beviser for mishandling, og at det heller ikke er et krav at episodene er anmeldt. I de 29 sakene der UDI avslo opphold, mente UDI at personen ikke var utsatt for mishandling.

– Hele hensikten bak dette materiellet er å informere bedre om bestemmelsen. Selve bestemmelsen er ikke ny, men hvordan vi praktiserer den er nok litt ukjent, også for personene som er i kontakt med dem som kan være omfattet av dette, sier hun.

UDI har nå en person ansatt, Cathrine Jacobsen, som vil reise rundt og undervise og som kan svare på spørsmål på telefon.